Hykleri – er det bare slik livet er?

En bok om kristendom ligger åpen i fanget mitt. Jeg kikker ned, og leser disse linjene: «de tre mest vanlige oppfatningene om dagens kristendom, (…) hyklerisk».

Setningene minner meg om året jeg var 14-15, en stund etter at jeg hadde lest om hykleri i bibelen. Mens jeg så rundt på menneskene rundt meg tenkte jeg på det igjen og igjen. Spørsmålene vokste inni meg, og et brev formet seg i hodet mitt:

Til den det måtte angå,

nylig leste jeg om hykleri i Bibelen, om mennesker som sier en ting men gjør noe annet. Men for meg virker det som at de fleste rundt meg, kristne og ikke-kristne, er hykleriske i en eller annen grad. Og som tiden går synes jeg at jeg forstår mer og mer hvorfor folk er slik.

Det er vanskelig å overse det faktum at det er en avstand mellom hva vi ønsker å være eller burde være, og det vi faktisk er. På grunn av dette er det kanskje omtrent alltid nødvendig å gjemme våre negative sider ved å «late som», eller kontrollere hva vi viser andre. Alt dette er veldig skuffende, men kanskje det bare er slik livet er – vi kan sikkert ikke unngå det. Jeg vet ikke.

Meg.

Ordene i Bibelen forvirret meg. Læren om hykleri hørtes riktig ut, men etter det jeg kunne observere fra livet og meg selv, så var det bare ikke slik det fungerte. Den kritiske 14-15-åringen konkluderte med at hun hadde sett nok til å avgjøre at det ikke fantes noen svar på spørsmålene hennes. Årevis etter kunne jeg ønske at jeg kunne gå tilbake i tid og svare på brevet hennes. Det er et svar – eller et kristenliv – som jeg kunne begynt å leve tidligere.

Et nytt liv – et nytt brev

Hei,

Som kristne behøver vi faktisk ikke å lide over å late som at vi er noe vi ikke er. Vi behøver ikke føle at vi må gi råd som vi vet vi ikke kan følge selv, fordi vi vet at det er mulig å bli fullstendig god helt fra innerst i hjertet!

Du har faktisk allerede funnet kluet som kan lede deg til å finne ut hvordan det er mulig. Du nevnte at det er vanskelig å overse den avstanden som er mellom hva vi ønsker å være og hva vi faktisk er. Johan Oscar Smith, en gudfryktig kristen som ofte inspirerer meg nå bekreftet dette, selv om han skrev ut fra en mye dypere selverkjennelse:

«Du kan ikke greie å leve som en kristen; det vil bare være hykleri å forsøke. Du kan aldri være ren og from og god. Du er svart som sot og råtten helt igjennom. Alle dine beste gjerninger er som et besmittet kledebon.«

På samme måte skriver Paulus at det ikke finnes noe godt i menneskenaturen (for eksempel, les Romerne 3, 10-18 og Romerne 7, 18-19)

Mange andre kristne kjenner seg også igjen her, men konkluderer med at det ikke forventes av kristne at de skal bli lik Jesus. Men denne selverkjennelsen burde være vendepunktet for en kristen. Bare å innse at det finnes en avstand er ikke nok.

Johan Oscar Smith's konklusjon på dette punktet er å ikke late som at man er lik Kristus, men at hans liv faktisk overtar plassen for mitt eget liv: «Jeg er døren,» sier Jesus. Er vi er døde med ham, da tror vi at vi også skal leve med ham. Det er kun et liv til, dette liv er Kristus. Kristus i dere, herlighetens håp. Hans liv skal leve i oss, og vårt liv skal dø. Vårt liv i denne verden skal ikke gå og henge med hodet og agere kristeligsinnet. Det skal dø. Han skal vokse, jeg skal avta.1

Helliggjørelse – for et veldig rart ord det ville vært for en tenåring. Men det har svart på tankene mine om hykleri, og mange andre spørsmål jeg har hatt. Jeg fortsatte brevet mitt:

Jeg kunne ønske du kunne ha forstått dette, og praktisert det, helt fra den dagen du begynte å spørre disse spørsmålene om livet. Nå, etter alle disse årene, har jeg funnet denne veien og begynt å leve den. Jeg kan be til Gud når jeg fristes til å synde, og han gir meg kraften og viljen til aldri å gi etter. Jeg kan «dø» og bli god som Kristus, i stedet for å måtte «late som», eller til og med prøve å være god. Det høres enkelt ut, men det å oppleve Guds kraft som gjør meg i stand til å gjøre det umulige, er fantastisk. 

Jeg har funnet ut at det beriker livet mitt på alle måter, og det er det mest fredfulle og givende jeg kan finne. 

Din venn,
Bessie

Det høres enkelt ut, men det å oppleve Guds kraft som gjør meg i stand til å gjøre det umulige, er fantastisk.

Den «kristne» boka i fanget mitt fortsatte med å forklare «misoppfatningen» av kristendom (hykleri) med å si at å være kristen ikke betyr at det forventes at du skal bli akkurat som Kristus. Men betyr ikke dette indirekte at kristne også forventes å være hykleriske?

Det er den samme konklusjonen jeg hadde kommet til som tenåring, og for en utilfredsstillende konklusjon det var! Det er utrolig hvor barmhjertig Gud er, at han ledet meg til håpefulle svar som er så mye mer enn hva jeg kan forestille meg. Og nå, ønsker jeg virkelig at flere mennesker – kristne og ikke-kristne – kunne se og oppleve mer av hva kristendom faktisk kan gjøre i livene våre.

Notat 1: Johan O.Smiths etterlatte brev, #12, 25. august, 1905, (Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag)

© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag | brunstad.org