Ingen kan tjene to herrer

Det er en vandring etter kjødet, og det er en vandring etter Ånden. «For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.» Romerne 8,5-6. Det går an å være i kjødet (Romerne 7,5), og det går an å være i Ånden (Romerne 8,9). Nå kommer det an på oss selv. Er vi i kjødet, eller er vi i Ånden? Lever vi etter kjødets lyster, eller lever vi i den Hellige Ånd?

Vi står ikke i gjeld til kjødet, så vi skulle leve etter det. (Romerne 8,12) Dersom vi lever i Ånden og vandrer i Ånden, da er kjødet med dets lyster satt ut av betraktning, det er korsfestet. Men lever vi etter kjødet og dets lyster, da trår vi samvittigheten under føtter og han som taler fra himmelen blir ikke hørt. Hvor er nå øret vendt? Til krav fra lysten i kjødet, eller mot ham som taler fra himmelen og mot samvittigheten?

Her er det enten eller. Ingen kan tjene to herrer. Han vil enten elske den ene og hate den annen, eller holde seg til den ene og forakte den annen. Hvem er nå din Herre? Kristus eller Belial? Hvem elsker du mest? Hvem holder du deg til? Disse spørsmål er avgjørende for evigheten. Gi deg selv et oppriktig svar.

Har du inntil i dag levd etter kjødet og gjort kjødets og tankenes vilje, da vend om og sett en stopper for alle krav fra kjødets side, og åpne ditt hjerte og dine ører for Guds kall og Guds røst. For tjener for noen må man nødvendigvis være. Enten må man tjene synden og urettferdigheten til død, eller også må man tjene rettferdigheten til liv og fred. Noen mellomting eksisterer ikke. Enten må døden herske eller også nåden og rettferdigheten. (Romerne 5,17) Enten må den enes fall være meg til fordømmelse, eller også må den enes rettferdige gjerninger være meg til livsens rettferdiggjørelse. (Romerne 5,18) Enten må troen få virke, eller også vantroen.

Men Gud være takk, at vi nå er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste. Frukten av dette blir helliggjørelse, og utgangen et evig liv. (Romerne 6,22)

Vi må selv bestemme oss for hvem vi vil tjene. Det ligger i viljen. Vi kan hva vi vil. Ingen skal si at han ikke kan tjene Herren, dersom han virkelig vil. Gud møter øyeblikkelig en god vilje, og hjelper en slik person til rette på alle mulige måter. Hvis han ikke gjorde det, da kunne ingen av oss nå frem til å tjene ham. Men nå står der skrevet: «Og den som vil, han får ta livets vann for intet!» Åpenbaringen 22,17.

Artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i juli 1929
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag