Jeg er på reise her, i et fremmed land

Ethvert menneske vet at det kommer en avslutning på deres liv. Det er bare en reise. På denne reisen samler en seg opplevelser og innsikt i mange ting. Når en skal avslutte sin reise og kommer til sitt endelige oppholdssted, da spørs det om en har samlet seg den visdom en har bruk for.

Slik er det med dem som er på studiereise. Mange av dem tenker bare på å more seg, når de kommer til utlandet. Når reisen er avsluttet har de ødslet alt sitt gods og sine krefter. Den visdom de har samlet seg er fra tom underholdning og tidsfordriv. Altså, intet for den oppgave og det kall de var bestemt til, når reisen var avsluttet. Slik er også resultatet av manges liv her i verden. De har kallet til å være sammen med Jesus i all evighet, men de tenker bare på å være storkarer på reisen her i verden. Når de da avslutter sitt liv og skal gå inn i evigheten, har de verken skatter eller visdom som passer i himmelen.

Hvilke verdier samler vi på?

Vi ser et lite barn, som ikke har opplevelser eller forståelse av verken godt eller ondt. Det har det himmelske kall i hjertet, men fristelsene i verden er mange. Ettersom det vokser til, blir det åpenbart om det velger det gode eller det dårlige. De som velger det dårlige går til grunne på reisen; men de som velger det gode får livsvisdom gjennom alle prøvelser. Når de fornekter seg selv og gjør Guds vilje, får de opplevelser som har verdi for himmelen. De velsigner istedenfor å forbanne, elsker istedenfor å hate, tjener istedenfor å herske, gleder seg ved å gi istedenfor å ta osv. Når så reisen er avsluttet, har de samlet skatter og visdom for sitt kall og sin oppgave i evigheten sammen med Jesus.

«For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra» 1. Timoteus 6,7.

Når mennesket kom inn i verden hadde det ikke forstand på noen ting; men når det skal ut av verden, da har det forstand på mange ting. Det har oppsamlet erfaringer, kunnskaper og visdom i sin ånd. Naken kom vi til verden og naken må vi gå ut av verden. Vi kan ikke få med oss noe av de jordiske ting. Millionæren og den fattige er da like. Men det vi har oppsamlet i vår ånd, det får vi med oss. Det blir vår rikdom i evigheten. Hvor sørgelig det da er når mennesket bare har oppsamlet seg syndige erfaringer og visdom i forgjengelige ting. En kan ved avslutningen av deres liv bare snakke med dem om hus, møbler, klær og mat, ting de ikke har det spor bruk for når reisen er avsluttet.

Jesus er kjent på reisen

Derfor våkn opp for ditt kall og lev for ditt endelige oppholdssted. Hellige Jesus som Herre i ditt hjerte. Han er kjent på reisen. Han har selv gjennomlevd et menneskes fristelser og vanskeligheter, og nå sitter han ved Faderens høyre hånd. Han bor i hjertene til de som tror og han leder dem ved sin Ånd. De avslutter alle sin reise med rikt utbytte for himmelen.

Livets krone får de som har seiret i fristelsene. Rettferdighetens krans får de som har fullendt Guds vilje på jorden, og ærens uvisnelige krans får de som har ofret seg for andre.

2. Timoteus 4,7-8: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.»

Tilpasset fra traktaten «Jeg er på reise her, og det i et fremmed land» , 1960
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag