Jeg har endelig uteksaminert. Hva nå?

Jeg var endelig ferdig med videregående skole. Livet virket helt åpent. Men nå var det på tide å ta noen store avgjørelser. Hva om jeg valgte "feil"? Hvordan kunne jeg vite nøyaktig hva Guds vilje var for livet mitt?

Jeg var sikker på min tro, men absolutt ikke sikker på min fremtid og hvordan jeg skulle gripe den an. Jeg var overbevist om at Gud hadde en plan for meg, og jeg ville så gjerne velge riktig for å «treffe» Guds plan med meg.

Hvilken utdannelse bør jeg velge?

Den videregående skolegangen  nærmer seg slutten og hodet kverner og kverner om det samme gnagende spørsmålet. Det banker på tankene mine med jevne mellomrom i løpet av dagen og ikke minst om kvelden når jeg har lagt meg. Det store «Hva skal jeg bli når jeg blir stor?»-spørsmålet har endelig truffet meg med all sin kraft. Det er plutselig blitt like virkelig som de slitte skolebøkene jeg snart skal pakke sammen.

Universitetene og høyskolene lokker og drar med alle slags studier. Tankene mine besøker hver eneste av dem, og jeg leser mye om de forskjellige retningene jeg kan velge mellom. Altfor mange retninger etter min smak, jeg misliker nemlig sterkt å ta valg. Hva om jeg velger feil? Da får vel ikke Gud gjennomført sin plan med meg? Jeg skulle ønske jeg visste akkurat hva Gud vil med meg, tenker jeg ofte. Følelsene mine rir på en berg-og-dal-bane og jeg føler meg sliten.

Alle ting virker til mitt beste – uansett valg?

En dag våknet jeg opp med et vers som løste hele denne knuten og som har hjulpet meg i mange situasjoner siden.

«For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt» (Romerne 8, 28)

Der var svaret. Så enkelt som det. Det var som om noen hadde skrudd på lyset i et mørkt rom. Så lenge jeg er sikker på at jeg vil tjene Gud av hele hjertet, så er det det som betyr noe for Gud. Han som har makt over himmel og jord kan selvfølgelig vende alle ting om slik at det blir det beste for meg.

Et enklere liv

Det var som en tung sekk ble løftet av skuldrene mine i samme øyeblikk. For første gang på lenge merket jeg at en fred spredte seg i hele kroppen. Jeg ble med ett fullstendig overbevist om at Gud ville velsigne det jeg valgte uansett hva det var. Det kommer ikke an på min utdannelse eller evner om Gud kan bruke meg, det kommer an på sinnelaget.

Når jeg har det sinnelaget at min store lengsel er å tjene Gud med mitt liv, blir jeg også interessert i å finne sannheten om meg selv. Om det går bra eller dårlig med de praktiske valgene jeg har tatt, så kan Gud alltid lære meg å vandre som en sann og ekte disippel, og jeg kan få himmelske verdier ut av hver situasjon.

Det er hans plan med meg, at jeg skal finne hva som kommer frem fra mitt kjød slik at jeg kan ta opp en kamp imot det. Hva er det som kommer frem fra mitt kjød? Det er kun ting jeg egentlig helst vil bli kvitt, slik som egoisme, bekymringstanker, lyster og begjær osv. Han gir meg all kraft jeg trenger for å seire over disse fristelsene, før det er blitt synd.

Et liv med Gud og hans velsignelse

Dette har siden hjulpet meg mye i livet. Ofte kan situasjoner virke kompliserte og vanskelige, men da kan jeg minne meg selv på løftet fra Gud, om at «alt samvirker til gode for dem som elsker Gud». Med denne innstillingen kan Gud altså i alle livets forhold vise meg hva som er hans vilje, og ved å følge det blir jeg velsignet og får del i evig liv.

Når jeg ser det fra den vinkelen, så forenkler det alltid tingene på en underlig måte. Da kan jeg enkelt og greit ta et valg og være sikker på at Gud er med meg, jeg elsker jo Gud! Hans makt til å snu og ordne på tingene er langt over vår forstand.

«For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte.» (2. Krøniker 16,9)

Det er fantastisk å vite at Gud alltid ser meg og støtter meg. Jeg kan hvile trygt i Hans hånd resten av livet, uansett hva som hender. Jeg vil fortsette å kjempe mot synden i meg selv, fordi jeg har selv opplevd den glede det gir. Gud støtter virkelig den som har hjertet helt for ham! Det er jeg ubeskrivelig takknemlig for.

Gud viste meg ikke klart og tydelig hva jeg skulle studere, men han viste meg at det aller viktigste for ham er at jeg elsker ham og vil leve det livet han har kalt meg til.