Jeg har valgt å tro på Gud

«Da har du mest sannsynlig fått en diagnose som …» Legens ord hang liksom i luften mens tankene mine skjøt fart. Hva nå?

Hvordan blir situasjonen min fremover? Får det noen konsekvenser for mine nærmeste? Hvorfor meg og hvorfor akkurat nå?

Jeg følte jeg hadde så mye ugjort og så mange spennende og interessante oppgaver som lå foran. Ikke minst med tanke på familien og oppveksten til barn og barnebarn. Ville jeg nå bli mer begrenset i min virksomhet?
Bilturen hjemover ble en interessant opplevelse. Jeg merket en ro og fred som fylte tankene mine. Det var som om jeg fikk et nytt perspektiv over livet. De urolige tankene slapp taket og jeg ble minnet om det som Paulus skriver i Filipperne 4,6:
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner kommer frem for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Ja, selvfølgelig! Jeg som fra før har valgt å tro på Gud, skulle ikke dette valget vise veien også i denne situasjonen? Kanskje jeg skulle få oppleve nye følger av det å tro på Gud, det å legge livet mitt i Guds hender på alle områder?

Å legge alt i Guds hender

«Legge livet sitt i Guds hender». Hvordan foregår det? Virker ikke det litt likegyldig, eller? Gjør du ikke noe for å bli frisk, eller? Jo, selvfølgelig gjør jeg det jeg kan for å bli frisk, eller det som kan bremse på utviklingen av sykdommen, men tankene er ikke bundet av at jeg MÅ bli frisk.

Igjen kom det for meg et ord fra Bibelen: Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, … kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. (1. Pet. 5,6-7)

Det å bøye seg under Guds vilje er det samme som å velge å tro på Guds omsorg. Dette valget har satt meg i forbindelse med himmelske krefter. Krefter og ressurser som du ikke kan forklare eller forstå før du selv har tatt skrittet fullt ut. Hvilket skritt, vil du kanskje spørre. Jo, det å forlate mine egne tanker og la Guds tanker få styre mitt liv.

Jeg har valgt å tro på Guds gode og omsorgsfulle hender. Gjennom ulike forhold som kommer på vil Gud gi meg muligheter til å bli løst fra eller frelst fra min menneskelige reaksjonsmåte. Det kan være bitterhet, bekymring og mange urolige tanker og meninger. I denne situasjonen har jeg valgt å ta konsekvensene av å tro på Gud. Hvordan da? Jo, jeg har valgt å takke Gud for alt. Det har gitt meg fred i sinnet og en takknemlighet for alt som jeg fremdeles kan få lov til å bruke mine ressurser til. Når de urolige tankene «banker på døren», trenger jeg ikke lukke opp. Gud viser oss en annen «dør» som vi kan bruke – «troens dør». Gjennom den kan jeg ha forbindelse med ham. Denne døren bruker vi når vi henvender oss til Gud med våre behov i hverdagen. Der får vi svar fra vår himmelske Far, han som har full oversikt over det som er det beste for oss – i et evighetsperspektiv.