Jeg kommer ikke overens med de jeg bor sammen med. Hva kan jeg gjøre?

Hva kan du gjøre hvis du bor sammen med en «vanskelig» person?

Jeg kommer inn gjennom døren etter en lang dag på jobb, håper på et varmt måltid, og ser frem til å slappe av på sofaen. Selvfølgelig går ikke ting som planlagt.

Oppvasken står stablet i vasken, gulvet føles mistenkelig klebrig, og tørketrommelen piper når en ny last med klesvask er ferdig. Og på toppen av det hele ser jeg at romkameraten min allerede har funnet den beste plassen på sofaen, midt i kaoset som er i vårt hus.

Irritasjon og sinne begynner å koke inni meg.

Det er ikke slik det skal være! Hvorfor må jeg alltid rydde opp etter henne? Hun er alltid sånn! Hvorfor må jeg bare godta alt dette? Jeg er klar til å gi opp!

Negative tanker har makt

Har du noen gang lagt merke til at negative tanker har en tendens til å hope seg opp i stor fart? Det starter med én tanke, og ganske snart er de som en bisverm som summer i hodet mitt. Den ene tanken kommer etter den andre og snart står jeg der og vasser i selvmedlidenhet og harme.

Jeg er sikker på at jeg har rett; er det ikke enkel rettferdighet at romkameraten min rydder etter seg?

Men sannheten er at min utålmodighet ikke er et resultat av den rotete romkameraten jeg bor sammen med, men heller synden som bor i meg. (Romerne 7,18) Disse tankene som kommer som et resultat av mitt syndige kjød tar fra meg lykken min.

Jeg har ikke noe ønske om å såre mine nære og kjære, men det kan allikevel skje så fort at et kaldt og bittert ord faller ut av munnen min – og det hele starter med en tanke av misnøye.

Jeg vil ikke starte en krangel med romkameraten min, men hva kan jeg gjøre når jeg står der og nesten drukner i mine egenrettferdige tanker?

Å fange de små rever

«Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene!» Høysangen 2,15.

Siden jeg innser at alt godt og ondt stammer fra en enkel tanke, må jeg være bevisst i mitt daglige liv, og «fange» de misbilligende eller negative tanker mens de er små, før de får lov til å bli betent og vokser.

Måten andre oppfører seg på kan aldri ta fra meg min lykke. Det er bare synden i mitt kjød som forårsaker sorg for meg. Tankene som jeg velger å slippe inn – enten dem som kommer fra kjødet eller som er av Ånden, er den eneste faktoren som avgjør min glede. Når jeg vet dette kan jeg være lykkelig uansett hva som skjer, siden det er opp til meg hvordan jeg reagerer og hvilke tanker jeg tillater å bo i mitt sinn.

Egenviljen min «dør»

«Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Lukas 9,23.

Dette er noe som jeg stadig må minne meg selv om og som jeg må holde fast på hver dag. Å ta mitt kors opp betyr at min egen vilje etter kjødet «dør». All selvrettferdighet, utålmodighet, sinne, irritasjon – alt som ikke fører til liv og fred – må dø.

Jeg kan ikke styre hva andre sier og gjør, men jeg kan velge hvilke tanker jeg gir plass til i mitt sinn. Dette er ikke alltid lett, spesielt når mine egne meninger og ære står på spill, men med et bestemt sinn begynner jeg å øve, og det blir mer naturlig dag for dag.

Når jeg har fokus på å fornekte de negative tankene som kommer opp, og «døder» dem, blir jeg litt etter litt forvandlet. (Romerne 7,29) Det som før var en stor kamp for meg utvikler seg gradvis til å bli mindre og mindre fristelser. Det er ikke lenger så vanskelig å komme hjem, kald og sliten, til et rotete hus, og fortsatt kunne velsigne min romkamerat, rydde opp i ting som hun kanskje har glemt, og bringe glede inn i hjemmet med et takknemlig hjerte.

Når jeg har et rent hjerte og søker sannheten, så gjør jeg alltid Guds vilje om det betyr at jeg må inngå kompromisser, at jeg må holde munn, eller at jeg bør oppmuntre min neste med et mildt ord. (Ordspråk 25,15)

Livet blir svært interessant når jeg innser at løsningen på mine «problemer» med de andre er å arbeide på min egen frelse! (Filipperne 2,12)