Jeg ville gi opp troen, men Gud ville ikke gi slipp på meg

For et par år siden hadde jeg det ganske vanskelig en tid. Jeg var ekstremt motløs i min kamp mot synden, og jeg var klar til å gi opp helt. Det ble for vanskelig. Et helt liv i kamp mot synden virket bare altfor skremmende, for slitsomt. Når skulle jeg få pause? Hvordan kunne jeg «gjøre det gode og ikke bli trett», som det står i Galaterne 6,9?

Med mye tålmodig oppmuntring fra moren min skjønte jeg snart at kilden til problemene mine var at jeg hadde mistet synet på målet mitt. «Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.» Ordspråk 29,18. Dette begynte å bli sant i mitt liv. Jeg hadde blitt for fokusert på livet mitt på denne jord, og glemte å se fram til evigheten. Hvordan kan en soldat holde ut i kamp når han ikke ser målet foran seg – slutten av krigen, og oppnåelse av det han kjempet for?

Hva er min visjon?

Moses valgte «heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden … for han så fram til lønnen.» Hebreerne 11,25-26.

Jeg begynte å grave i Guds ord for å finne ut akkurat hvilken lønn jeg kan se fram til. «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone.» Åpenbaring 3,21. Det løftet alene høres ut som grunn nok til å leve et seirende liv! Men mens jeg leste fant jeg også så mye mer:

I himmelen skal jeg forenes med alle dem som har fulgt Jesus på veien i seier over synd – fra de første disiplene helt ned til min egen kjære mor. Der skal det være fullkommen fred og enhet – ubesmittet av synd. De syndige tilbøyelighetene som jeg finner i min egen natur skal aldri mer gjøre meg sorg. I stedet skal jeg utstråle godhet, kjærlighet, glede; alle dydene som jeg får når jeg seirer over synd!

Jeg skal være sammen med Jesus, som jeg elsker over alt annet, i all evighet!

En bemerkelsesverdig forandring

Jeg husker jeg tenkte den gangen at selv om å leve for Gud skulle gjøre hver dag på denne jord til en overveldende kamp, selv om jeg skulle føle meg elendig resten av livet mitt, så ville det likevel være verdt det til slutt da jeg skulle møte Jesus og få lønnen min.

Så jeg gjorde det. Jeg ga opp alt og ga mitt hjerte skikkelig til Gud. Jeg sa til meg selv: «Bare et kort, elendig liv og så kan jeg gå inn i gleden som Gud har lovet meg.»

Men så skjedde det noe merkelig. I stedet for å være elendig, ble jeg glad! Jeg opplevde personlig de ordene som Gud sa til Abraham i 1. Mosebok 15,1: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor.»

Med Gud som mitt skjold, og med øynene festet på målet foran meg, kan jeg herske i seier over synd. Når jeg nå kommer i fristelser bringer det meg glede, fordi jeg ser hva jeg kjemper for, heller enn å fokusere på lidelsene. De er muligheter som tjener til å bringe meg nærmere målet, hvis jeg tar dem på riktig måte.

De mørke, tunge følelsene vil fortsatt prøve å ta tak i meg når det blir tøft, men nå vet jeg at kilden til disse følelsene er vantro på Guds løfter. Og jeg kan seire over dem ved å velge å tro Guds ord og feste mine øyne på målet.

Å smake lønnen

Og det beste jeg har oppdaget er at jeg ikke trenger å vente til jeg kommer til himmelen for å smake lønnen for min trofasthet. Guds velsignelse begynner allerede her i dette livet. Seier over synd har gitt meg fred og glede, og kampene jeg må bekjempe er korte og avgjørende. Gud gir meg styrke til ikke å gå trett i mine prøvelser, og jeg er blir styrket i min ånd når jeg leser hans ord.

Det står skrevet at Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte, og dette er min trøst. (2. Krønikebok 16,9). Med Gud ved min side og målet foran meg, er jeg uovervinnelig i min kamp mot synden. Takk Gud for løftene han har gitt til dem som er trofaste mot ham!