En enkel nøkkel til å få resultater når du ber

Jesu lignelse om enken og dommeren

«Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette: Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min! Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg.  Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier! Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem?  Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Lukas 18.1-8.

Vi kan lære mye av Jesu lignelse om enken som ikke ga seg og krevde sin rett. Hennes utholdenhet er det som skilte henne ut og er grunnlaget for det Jesus ville lære oss gjennom denne lignelsen.

Hva ville ha skjedd hvis enken hadde gitt opp første gang hun ble avvist av dommeren? Hva om, da han ikke ville hjelpe, hun sa til seg selv: «Ja, ja – jeg prøvde, og det er det?» Er det bare å ha prøvd én gang bra nok? Lignelsen forteller at hun «brydde» ham. Hun holdt ut. Hun kom tilbake og la frem saken sin gang på gang. Hun var desperat. Hun trengte å få rett over motstanderen, hun visste hvor hun måtte gå for å få den retten, og hun ga seg ikke før hun fikk det.

Hvem er min motstander?

«Hvorfor svarer ikke Gud når jeg ber? Jeg føler at jeg roper ut …» Slike tanker er alminnelige. Men hva er det jeg roper etter? Er mitt rop om å få fullført min egen vilje eller er det at Guds vilje skal skje i mitt liv? Den utholdende enken ropte etter rett over sin motstander. Hvem er mine motstandere? Er det ikke de tingene i mitt eget kjød som hindrer meg i å gjøre Guds vilje? Det er så mange motstandere i menneskenaturen. Stolthet, stahet, latskap og hardhet. En manglende evne til å elske og være god mot alle jeg møter. Misunnelse, misnøye, nag, bekymring og dårlig humør. Listen kunne fortsette. Har jeg ropt og holdt fast i troen inntil Gud har gitt meg min rett over disse motstanderne når jeg har sett dem komme fram i meg selv? Inntil han har gitt meg makten til å motstå og kjempe mot dem til de er helt beseiret? Inntil jeg er fri, slik at godhet og dyd vokser i livet mitt?

Er jeg som den «utholdende enken»?

Hvordan er utholdenheten min? Kjenner jeg meg igjen i den utholdende enken? Jesus sa at Gud skynder seg til å hjelpe sine utvalgte, «de som roper til ham dag og natt». Har jeg ropt ut om min nød? Har jeg holdt ut? Eller har jeg bedt, håpet på det beste, men vært usikker på resultatene? Dette er en slik holdning som fikk Jesus til å spørre: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?»

Jesus sa også: «Men fra døperen Johannes’ dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg.» Matteus 11,12. Dette er sterke ord! Trenge seg inn med makt! Rive det til seg! Jeg må rope ut med utholdenhet, helt inntil behovet mitt er fylt! Hvis jeg gir opp på grunn av hindringer, murer eller barrierer av noe slag, hadde jeg da virkelig tro? Hvis jeg hadde bedt i tro, uten å tvile, slik Jakob lærer oss å be, da ville jeg ha holdt ut. (Jakob 1,5-6.) Da hadde jeg ikke gitt opp så lett og ikke mistet håpet.

Men jeg må være desperat etter å få min rett over min motstander.

Å få rett over min motstander: Å få dyder

«… så legg nettopp derfor all vinn på at deres tro viser seg i rett liv, og i det rette liv kunnskap, og i kunnskapen selvbeherskelse, og i selvbeherskelsen utholdenhet, og i utholdenheten gudsfrykt, og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. For når disse tingene finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.» 2. Peter 1,5-8.

Hvis dette er de tingene jeg roper etter, utholdende inntil jeg har fått dem, vil Gud skynde seg til å hjelpe meg så jeg får min rett. Da finner Jesus tro på jorden – i meg. «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.» Matteus 7,7-8.

Hvis jeg først søker Guds rike – søker først å vokse i dydene og få Kristi liv i meg selv – så vil jeg også få alt jeg trenger, både åndelig og praktisk. Gud vil at jeg skal være fri fra de tingene som binder meg. Alt jeg opplever i livet skal virke mot det målet. Hvis jeg vil være fri, vet jeg nøyaktig hvem jeg må henvende meg til og hva jeg må gjøre for å bli fri. akkurat som den utholdende enken. (Matteus 6,33; 2. Korinter 4,10.)