Jesus er vår mellommann: Livet vårt bør bære frukt av det

Arbeidet som Jesus har med oss etter at vi er forlikt ved hans blod, er fremstilt i disse ord: «For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning.» 1. Korinter 3,9

«For den jorden som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som den dyrkes for, får velsignelse fra Gud. Men bærer den torner og tistler, da er den unyttig og forbannelsen nær, og det ender med at den brennes.» Hebreerne 6,7-8.

Et fruktbart jordstykke

Ved forlikelsen i Jesu blod er vi blitt et jordstykke som Gud har tatt seg av, og Jesus, vår himmelske yppersteprest, har fått den oppgaven å dyrke det. Gud virker i oss det som tekkes ham, ved Jesus Kristus. (Hebreerne 13,20-21)

Her ser vi Jesu gjerning som mellommann. Han står for Guds åsyn og formidler hans virkninger til oss, og vi har i høyeste grad behov for hans forbønner.

Jesus har også medarbeidere i dem som han har dannet. De som han har satt i menigheten i de forskjellige tjenester, er Guds medarbeidere. Jesus er vår yppersteprest, men han har også et presteskap til å hjelpe seg.

«… at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene. Jeg gjør hellig tjeneste med Guds evangelium for at hedningene kan bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd.» Romerne 15,16.

«Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.» Romerne 15,16.

De åndelige offer som skal tekkes Gud, er grøden av det som vokser på hans jordstykke, f. eks. lovoffer og å dele med andre. Slike offer tekkes Gud. (Hebreerne 13,15-16) Guds ord er såkornet. (Lukas 8,11) Guds ord omsatt i gjerning blir altså åndelige offer. Derfor må hele legemet settes inn som et Gud velbehagelig offer. Da bærer jorden gagnlig grøde. Her kommer Jesus frem som mellommann igjen. Jesus som skulle formidle Guds virkninger til oss, han bærer også disse offer og gaver tilbake til Gud.

«Jeg vet om dine gjerninger»

«Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene … For hver yppersteprest blir innsatt for å bære fram gaver og offer. Derfor er det nødvendig at også han har noe å bære fram.» Hebreerne 8,1-3.

Men hvis jordstykket bærer torner og tistler – hvis vi synder – da kan jo ikke Kristus bære det frem for Faderen. Gud spør alltid etter frukten: «I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt.» Johannes 15,18. Det første Jesus sier til de syv menigheter i Åpenbaringen er: «Jeg vet om dine gjerninger», og ut fra deres gjerninger bedømte han dem. Den som seirer, sier Jesus, hans navn vil jeg kjennes ved for min Far og hans engler. (Åpenbaringen 3,5)

Må vi derfor alltid sette vår himmelske yppersteprest og mellommann, Jesus Kristus, høyt, og være en god jordbunn for Guds ord og virkninger. Da vil vårt samfunn med Faderen utdypes ved Jesus som mellommann. Idet han bærer frukten av Guds virkninger tilbake til ham, blir vi kjent av Gud. (Galterne 4,9) Faderen og Sønnen skal komme til oss og ta bolig hos oss. (Johannes 14,23)

Dette er et utdrag av en artikkel som først ble publisert med tittelen «Vår himmelske yppersteprest!» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i juli 1952.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag