Jesus kan helbrede min elendighet

Det er ikke uvanlig for en kristen å høre ordet “elendig”. Vi er alle syndere. Ingen av oss klarer å oppnå Guds opprinnelige plan for oss. Vi er langt ifra perfekte. Ufullkomne. Utilstrekkelige. Må det være slik?

Paulus skriver i Romerne 3,23 «alle har syndet og mangler Guds herlighet.» Det er sant at jeg kommer til kort. Det er sannhet i utsagnet om at jeg er ufullkommen. Men sannheten er mye mer enn som så.

Det er ikke vanskelig for meg å se at jeg ble født i synd. Livets mange situasjoner får frem synden i meg på den ene eller andre måten, og før eller siden møter jeg sannheten; Jeg strekker ikke til. Jeg er konkurs.

Men mange mennesker stopper her. Det er lett å bli fornøyd med å være konkurs.

Det ligger en trøst i å akseptere at det er uungåelig at jeg kommer til kort. Det betyr at jeg ikke trenger å prøve. Ikke veldig hardt, i alle fall. Ingenting jeg gjør kan få meg frelst, ikke sant? Og jeg har tilgivelse, så Gud kan ikke engang se mine synder. Å være elendig og utilstrekkelig, er bare noe jeg må være til jeg kommer til himmelen.

Tanker som dette er ofte ikke er bevisste. Men de er der. Og de er løgner.

Den store legen

Jesus kalles den store legen. «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Markus 2,17. Det er godt å akseptere det faktum at jeg egentlig er et ødelagt menneske. Men hva annet gjør en lege enn å gjøre folk bedre? Ja jeg er svak og elendig, men det er ikke meningen at det skal forbli slik! Ja jeg ble født inn i denne verden i synd, men det er ikke meningen at jeg fortsetter å synde.

«Gå bort, og synd ikke mer!» Joh. 8,11. Den store legen har makt til å helbrede meg fra min synd. Jeg trenger ikke å være syk. Jeg trenger ikke å være elendig. Jeg trenger ikke å synde. Han har makt til å helbrede synden inni meg. Dra sykdommen ut ved røttene. Gjøre meg bedre.

Og det krever at jeg går på veien han har laget. «Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.» Kol. 3,5. Når fristelser til alle disse tingene reiser seg inni meg så nekter jeg å være enig med dem. Jeg vil fornekte deres makt over mitt liv. Jeg er ikke en slave av disse tingene; Jeg er lydig mot Jesus (Rom. 6,12)! Jeg døder dem.

En ny skapning

Menneskeheten har brukt lang tid på å være syk. Det er ikke en mirakelkur som vil gjøre meg til en perfekt person på én dag. Det er heller et livslangt program som krever nøye lydighet for at det skal lege meg ordentlig.

«Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» 2. Korinterne 3,18.

Så selv om jeg ikke kommer til å få del i fylden av guddommelig natur i morgen, trenger jeg fortsatt ikke å være utilstrekkelig. Akkurat nå, i dag, kan jeg bli litt mer forvandlet til Guds bilde. Jeg trenger ikke å være den samme personen i dag som jeg var i går. Utålmodigheten og stoltheten og bekymringen som jeg så i meg selv i går er død! Ved å fornekte de syndige tankene som kommer opp, så døder jeg dem.

Og kanskje det kommer mer av det i morgen, men Jesus vil hjelpe meg å døde det også. Ingenting som kommer opp fra det syndige kjødet i meg vil få lov til å leve. Legens ordre. Jeg vil gjøre det som må til for å bli helbredet!

«Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» Jesaja 43,19. Gud er skaperen. Han kan gjøre meg som er helt sønderbrutt til noe helt nytt. Det er ikke bare hodepinetabletter og plaster. En ny person vil komme frem i meg. Ikke en finpusset versjon av det gamle syndige meg, men en helt ny skapning. Jesu liv vil skinne frem fra meg (Gal. 2,20).

Se på Peter. Ute av stand til å innrømme for en tjenestepike at han kjente Jesus, også han var svak og elendig (Lukas 22,56-57). Men takket være den store legen så lærte Peter å døde det. Han ble helbredet fra sin feighet. Han kunne stå opp foran en hel folkemengde og forkynne Guds ord (Apg. 2,14). Det er ikke den samme Peter som var så redd for hva tjenestepiken tenkte.

Å medgi at jeg er utilstrekkelig er et godt skritt fremover. Men det er en vei å gå! Jeg vil ikke stoppe å kjempe før jeg er bedre. Jeg vil ikke slutte før jeg er uten synd. Jeg vil ikke stoppe opp før jeg kan si som Paulus: «Jeg har fullendt løpet!» Jeg vil også komme til det punktet hvor jeg er ferdig. Der det ikke er mer synd. Der det er en ny skapning i meg og jeg kan motta min rettferdighets krans! (2. Tim. 4,8)

Jeg ønsker også å bli helbredet.

Gjør ikke du?