Jesus, min gode venn!

Åshild Opitz har hatt Jesus som venn i snart 40 år, og deler noen av sine erfaringer her. Hvordan kommuniserer hun med Jesus? Og hvordan vet hun egentlig at han finnes?

Jeg har en venn som har all makt i himmel og på jord. Han er alltid tilgjengelig og kjenner mine forhold ut og inn!

Han er sannhetens stemme i mitt hjerte som elsker meg og som viser meg mine feil uten å bebreide. Tilgivende og god, viser han meg, ved sitt gode forbilde, en ny og bedre måte å ta forholdene mine på. Det er også han som virker en stor lengsel og kraft til å følge denne veien.

Hvordan kommuniserer du med Jesus?

Jeg kan snakke med Jesus enten høyt eller inni meg. Han trenger heldigvis ingen fine formuleringer. Han innbyr alle som har tungt å bære til å komme og lære av ham, så vil han hjelpe oss å få hvile for vår sjel.

Mange ganger må jeg si til Jesus: «Hjelp meg nå, du kjenner de forholdene jeg er i», «Vis meg hva som er rett og godt å gjøre!» eller jeg kan spørre han «Hvorfor er jeg så urolig nå?»

Å kommunisere er også å høre. Der i stillheten kan jeg høre hans tale i hjertet mitt. Da gir han meg nye tanker. Han viser meg hva min uro kommer av. Det kan være bekymring eller at jeg går med krav til andre. Det å ville leve opp til andres forventninger skaper også stor uro. Ofte minner han meg på et bibelord som jeg kan ta til mitt hjerte og leve etter. Når jeg følger det ordet får jeg hvile og glede.

Det er så godt at ingenting er for smått til å komme til Jesus med – han har hjulpet meg med dagligdagse små vanskeligheter på forunderlige måter.

Hvordan kan du vite at Jesus ikke bare er en fantasivenn?

Jeg har vært så heldig å se eldre mennesker på nært hold som har hatt Jesus som sin venn hele livet. De ba Jesus overta roret i unge år, på samme måte som en styrmann velger å overlate skipsroret til en los som er bedre kjent i vanskelige farvann. Når du har sett slike livsskip som har gått klar alle skjulte skjær og brenninger, vet du at her er det en los du også trygt kan overlate roret ditt til. Deres utstråling av godhet, glede og takknemlighet overbeviste meg. De hadde hørt på det Jesus sa gjennom deres samvittighet i livets valg. Jesus var ingen fantasivenn, men en virkelig venn og los.

Det var ikke sorger og prøver de var gått klar, men egoisme, bitterhet, misunnelse og bekymring. Det livet jeg så førte til at også jeg, da jeg var 15 år gammel, ba Jesus komme inn og ta ledelsen i mitt liv. Det er det beste jeg har gjort! I dag er jeg 54 år og fremdeles helt avhengig av hans veiledning og styrke!

Hvordan blir man Jesu venn?

Jeg kjente at jeg trengte en trygg venn og los i livet. Jeg så at min frykt for ikke å være godkjent av andre lett førte meg bort i ting jeg egentlig ikke ville. Ville Jesus være venn med en som var så viljesvak? Jesus sier: «Se jeg står for døren og banker. Om noen åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Åp. 3, 20 (det var det måltidet Jesus delte med sine nærmeste venner). Den eneste betingelsen er å åpne døren! Jeg kjente denne bankingen på hjertedøren og i dag er jeg veldig glad for at jeg åpnet døren for ham! Jeg ba ham helt enkelt om å tilgi min synd og lede livet mitt. Siden har han vært herre på mitt hjertets trone og han har så mye å si meg!

Hva hjelper det å ha Jesus som venn?

Det er umulig å kunne beskrive fullt ut hvilken nytte og trofast hjelp Jesus har vært for meg i livet.

Jeg kan nevne et forhold 12 år tilbake. Da var jeg 42 år og fikk konstatert at jeg hadde kreft i tarmen. Da ble min tillit til Jesus satt på prøve. Jeg hadde da lenge vært syk uten at de fant ut hva som feilte meg. Beskjeden om at det var kreft kom likevel som et sjokk – jeg skulle jo bare ta enda en undersøkelse på sykehuset.

Etter den fryktelige beskjeden ble jeg henvist til et tomt legekontor. «Legen kommer snart», sa de. Sjokkert og redd satt jeg der på en plastikkstol og ventet på legen som skulle komme for å legge meg inn. Tankene gikk til de åtte barna og mannen min. Hva med dem? Skulle de se meg sykne hen og dø? Den yngste gutten min var da bare fire år gammel.

Gråtende sukket jeg til Jesus i mitt hjerte: «Vet du hva du gjør nå Jesus? Jeg har kreft og det er sikkert kommet langt også, så lenge som jeg har vært syk. Hva med de stakkars barna våre?» Jeg løftet blikket og fikk øye på en kalender som hang på veggen like foran meg. Det er en slik som har et bibelord for hver dag. Av alle ord i Bibelen kunne ikke noen ha truffet meg bedre.

Det var et ord fra Johannes evangelium 10, 14, der Jesus sier:
«Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine.»

Tenk, der hang det et bibelord like foran øynene mine for å minne meg på at jeg var et av hans får, at han var min gode hyrde som kjente meg og mine og at jeg også kjente ham. Aldri noen gang hadde han sviktet meg, men vært der med sin styrke og hjelp. Kunne jeg fått det mer direkte?

Da legen endelig kom spurte hun hvordan jeg hadde det etter å ha fått en slik alvorlig beskjed. «Jeg har det veldig bra nå etter at jeg leste det ordet på kalenderen der», sa jeg. «Å, den kalenderen står jo på helt feil dato, vi glemmer stadig å bla om» , sa legen brydd.

Det er en veldig kraft i Guds ord. Når vi velger å tro det, etterlater det seg en urokkelig fred og hvile. Gud hørte våre og andres inderlige bønner om at jeg måtte få leve. Det er jeg så ubeskrivelig takknemlig for. Jesus har hjulpet meg slik at det ikke er blitt et liv i bekymring for tilbakefall. Jesus kan stille stormen i dag også!

Krever Jesus noe av oss?

På Jesu tid var det mange som kom til Jesus for å bli helbredet, men det var få som var villig til å oppgi sine egne planer og følge ham. «Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere», sa Jesus. Han sa også at dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Til alle sine venner sier han også i dag: «SE! Jeg er med dere ALLE DAGER inntil verdens ende!»