Kan en kristen miste sin frelse?

Når et menneske omvender seg og blir en kristen, fatter det et nytt sinn. Det gamle sinnet var å tjene seg selv og sine lyster – det nye sinnet er å tjene Gud og behage ham. Det er her frelsen starter.

Det er dette Paulus taler om i Efeserne 4, 22-24: « …så må dere nå avlegge det gamle mennesket, som er fordervet ved de forførende lyster, men bli fornyet i deres ånd og sinn. Og ikle dere det nye mennesket, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.» Det gamle mennesket er altså vårt gamle sinnelag og det nye mennesket er vårt nye sinnelag.

Paulus skriver også i Romerne 6, 6 «Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham.» Det er svært viktig å være bevisst på dette. Frelsen betyr ikke bare at vi får tilgivelse for våre synder, gjennom at Jesus døde på korset for vår skyld. Det betyr også at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham. Det er dette som gjør det mulig for oss å leve et nytt liv (vers 4).

Korset – kraften til frelse

Paulus skriver i Filipperne 3, 17-19: «Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbildet dere har i oss. For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting.» De var ikke fiender av korset så lenge de fikk syndenes forlatelse ved Jesu offer, men de var fiender av korset når det kom til det å korsfeste det gamle mennesket med Kristus. De hadde kanskje omvendt seg en gang og fått et nytt sinn, men de hadde vendt seg tilbake til sitt gamle sinnet, og igjen lagt sin elsk på verden.

Vi kan også lese i 2. Timoteus 3, 5 om de som hadde skinn av gudsfrykt, men benektet dens kraft. Kraften ligger i korset, fordi det er korset som er Guds kraft til frelse. (Romerne 1, 16). Det er korset som holder vårt gamle menneske korsfestet slik at vi kan vokse og tilta i vårt nye liv – Kristi dyder. Men en ytre, religiøs form som bare dekker over det gamle sinnet, som elsker verden og lystene, er avskylig i Guds øyne. Det er det hykleriet som Jesus kjempet så hardt mot.

Å miste frelsen – etablert i frelsen

Det er klart at om noen vender seg tilbake til det gamle sinnelaget, elsker denne verden og nyter lystene sine, da mister de frelsen. Et slikt sinn passer ikke inn i Guds rike. Men om de virkelig angrer og vender seg tilbake til Gud, kan de gjenvinne sin frelse, men da har de også mistet dyrebar tid hvor dydene skulle ha vokst og tiltatt i dem. Så la oss være fast etablert i dette nye sinnet, og fortsette med det.

«Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herren, så vandre i ham, rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk.» Kolosserne 2, 6-7.