Kjenne Gud eller kjenne til Gud?

Hvis du ikke kjenner Gud kan han virke fjern og likegyldig – eller sint og krevende. Men når du blir kjent med ham vil du oppleve at han har en personlig interesse i deg – både i hverdagens trengsler og seire. Det er mulig å bli kjent med Gud personlig, og å lære å forstå hans tanker og veier!

Jeg leste i dag at verdens befolkning vil telle over 8 milliarder innen 2025. Det er et svimlende tall! Jeg prøver å forestille meg hvordan det ville være å befinne seg i en folkemengde med så mange mennesker; menn, kvinner og barn i alle aldre med en rekke forskjellige moter, kulturer, religioner og språk.

Hvem er Gud?

Deretter går mine tanker mot Skaperen – Gud – som skapte hver og en av oss individuelt. Jeg lurer på hvor mange av disse 8 milliarder menneskene som spanderer mer enn en flyktig tanke på ham som plasserte dem på denne jorden. De fleste tror at det finnes en høyere makt, og utøver en eller annen form for religion, men er det mulig å ha mer enn kunnskap eller tro på at det finnes en Skaper som ga meg liv? Er det mulig å kjenne Gud personlig – for å lære å forstå hans tanker og veier?

For en som bare vet om Gud kan han virke langt borte – et fjernt, likegyldig vesen som ikke gir en mye oppmerksomhet. Eller han kan virke som en sint, krevende Gud, som egentlig aldri er fornøyd med menneskene han har skapt.

Men de som blir kjent med Gud personlig opplever at han har en personlig interesse i dem. De opplever hans nærvær både i hverdagens trengsler og seire. De lærer å se sine daglige situasjoner gjennom hans øyne og kjenner hans omsorg for dem, selv i vanskelige tider. I fellesskap med Gud og Guds ord får de vite hva hans vilje er i hver eneste situasjon og valg som de står overfor – og i dette dype forholdet med sin Skaper får de også all den hjelp og styrke de trenger for å gjøre Skaperens vilje. (Hebreerne 8,10-11)

Hvis jeg ikke kan se Gud, hvordan kan jeg bli kjent med ham?

Aller først må jeg ville bli kjent med Gud.

Johan O. Smith, grunnleggeren av Brunstad Christian Church, oppfordret en gang sin bror Aksel til å tilbringe tid med Gud, «for den du omgås, blir du lik». Bibelen er Guds ord til menneskene, og når jeg leser den og mottar lys ved Den Hellige Ånd, lærer jeg å kjenne Gud og hans veier.

Jeg innser at jeg ikke kan utføre Guds vilje i min egen styrke. I stedet for å gi opp og skylde på at jeg «er jo bare et menneske», må jeg vende meg til Gud og be ham om hjelp. Jeg må gi opp mine planer og ideer og vende innover for å høre hans stille stemme.

Hvis jeg er villig til å være ydmyk og innrømme at jeg trenger hjelp, er Gud mer enn villig til å veilede meg og lede meg. Det betyr ikke at livet blir enkelt og fritt for prøvelser, men ettersom jeg lærer å kjenne Gud bedre, lærer jeg å se disse situasjonene på samme måte som Gud ser dem. Jeg kan se hvordan han vil ha meg til å reagere; jeg ser hvordan han ønsker å forandre og forvandle meg og føre meg til guddommelig natur gjennom prøvelsene. (2. Peter 1,2-4) Jeg blir kjent med Gud ved å bli mer lik ham!

Guds kjærlige rettelse

Gud lar oss også bli kjent med ham og hans måte å tenke gjennom kjærlig rettelse, eller «tukt». Det står skrevet at Herren tukter den han elsker. (Hebreerne 12,06) Det føles ikke bra når jeg hører at den indre stemmen peker på noe som jeg ikke gjorde i samsvar med Guds vilje. Kanskje jeg ubevisst ga et sint svar, og senere viser Gud meg ved sin Ånd hva jeg gjorde galt, og hvordan jeg burde ha gjort det annerledes.

Hvis jeg virkelig kjenner Gud og hans veier, så ser jeg hvordan tukten er bra for meg. Ved å akseptere tukt og handle i henhold til det, tilintetgjøres min egen selvgodhet, og jeg blir avhengig av Den Hellige Ånds veiledning og hjelp i mitt liv. Tukt gir «dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» (Hebreerne 12,11)

Bli kjent med Gud!

Hvorfor et det da så få av alle de milliarder mennesker som virkelig har interesse i å kjenne Gud? Er det fordi de som virkelig ønsker å kjenne Gud må gi opp sine egne tanker og ideer om hvordan deres liv bør gå? De må ha en levende interesse i å rense ut de tingene i deres natur som ikke er i harmoni med ham, og de må lide i kjødet (si «nei» til sin syndige natur, og ta opp sitt kors hver dag) for å seire. Men til gjengjeld vil de lære sin Skaper å kjenne som en kjærlig Far og en allmektig Gud som alltid er der for å styrke dem og føre dem til glede, fred og rettferdighet, uansett hva de måtte møte om dagen.

Dette er det mest givende livet et menneske kan ønske seg.