Korsfestet med Kristus

Korsfestet med Kristus betyr å følge Kristus

«‘Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.’ Altså. det må være vår trosstilling.» I denne talen fra Brunstad Christian Church sitt sommerstevne i juli 2019, taler Kåre J. Smith om hva det betyr i praksis å være korsfestet med Kristus, og hva Paulus mener når han skriver at vi har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.

Korsfest kjødet før synde kommer ut av legemet!

Smith forklarer hvordan loven først kunne ta synden etter at den kom ut av legemet, men at Den Hellige Ånd kan gi oss kraft til å fornekte selve lystene (lidenskaper og begjæringer) i vårt legeme før de blir til synd. Det var dette som Jesus gjorde, og derfor syndet han aldri. Å være korsfestet med Kristus betyr vi at vi følger ham på samme vei og «korsfester kjødet» ved å si «Nei!» til fristelsen.

Vi står stadig på nye valg i livet vårt, og å velge hvilken side vi står på – sammen med Den Hellige Ånd eller lystene i kjødet – er skjebnesvangert for vår egen fremtid, så vel som våre barns fremtid, så vi må betenke dette alvorlig, formaner Kåre J. Smith.

«Altså, synden, eller lysten til å synde, det ligger skjult i ditt legeme. Også etter at du er født på ny. Men her må altså, så snart lysten melder seg, så skal vi akte oss som død for synden», sier Kåre j. Smith. Da korsfestes kjødet ved at jeg fornekte dets krav – da er jeg korsfestet med Kristus!

Se og hør på hele talen her og les transkripsjonen nede.

Transkripsjon:

Tale av Kåre J. Smith, formiddagsmøte 14. juli 2019, Brunstad

Vi kan lese litt i Galaterne 5. Og hva vi velger her, det vil være skjebnesvangert for vår fremtid og våre barns fremtid, for slekten etter oss. Da kan vi lese der først, i 16: «Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot …»  – det er to mektige krefter – «… så I ikke skal gjøre det I vil.»

Og så da kan man jo tenke, Hva vil jeg egentlig som menneske? Jeg vil egentlig ikke være under innflytelse verken av det ene eller det andre. Jeg vil leve paradislivet, og så ha en god samvittighet, for da kan jeg nyte verden og nyte paradislivet. Det er det man egentlig vil. Men det går ikke, det! Det går ikke. Nei, enten må du inn under Ånden ellers så kommer du under kjødets innflytelse. Og kommer jeg under den innflytelsen, så vet jeg det, at det er død. Ja, «dersom du lever etter kjødet, da skal du dø». Det står ikke noe mer om det; da bare dør du. Da har du ikke noe håp, ikke noe framtid, ikke noe evig liv. Men kommer du inn under Ånden, så er Guds nådegave i Jesus Kristus evig liv! Og da kommer du også til disse vidunderlige Åndens frukter. Og når de vokser, så er det guddommelig natur, de største, de dyreste løfter Gud har gitt oss.

Det er noe å betenke: «Hva velger du så? Hva velger du så? To veier ligger foran deg, og én må du gå». Så her er det et skjebnesvangert valg et menneske må gjøre. Og det må du tenke på i din ungdom og også videre gjennom livet. Vi står stadig på nye valg i livet vårt. Og kommer jeg under kjødets innflytelse, så vil det jo bli åpenbart i mitt legeme.

Det kan vi da lese videre i 19: «Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut,» – altså forut for opprykkelsen – «likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.» De er ikke arvinger. Det er de som hungrer og lengter, de som er fattige i ånden, de som lever dette skjulte livet, ikke med lystene i sitt kjød, men med Gud.

Og der må du velge: Hvem skal du leve med? Vil du leve der i det skjulte med disse lyster, så vil det komme frem fra ditt legeme mer og mer. Og du skal ikke arve Guds rike! Det er klart, du er ikke et kjød med ham da, det er jo bruden det, på vei til sin brudgom. En horkarl og en som lever i disse … som lager splid og ikke kan innordne seg på vanlig vis, har ikke engang vanlig folkeskikk, enkelte, du skal ikke arve Guds rike da! Å, langt ifra! Det må du forstå, når du lever etter kjødet!

Men i 24. vers, «Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» Altså, det må være vår trosstilling. Jeg har jo syndens lov i lemmene. Selv om jeg er fri fra syndens lov og dødens lov, så er jeg ikke fri fra det at jeg har syndens lov i lemmene. Den lov er jeg ikke fri ifra, for jeg fristes jo!

Og når vi leser da i Romerne 6. kapittel, så står det i vers 12: «La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster.» Altså, synden, eller lysten til å synde, det ligger skjult i ditt legeme. Også etter at du er født på ny. Men her må altså, så snart lysten melder seg, så skal vi akte oss som død for synden. Det leser vi 11. vers: «Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud.» Altså, når jeg fristes, så må Ordet komme til meg, de vitnesbyrdene til Ordet, og så ved den himmelske sæd … Når Guds sæd er i deg, da kan du ikke synde, sier apostelen Johannes i 3,8 eller noe sånt. Da kan du ikke synde! Og på den måten, så kan du alltid leve et seirende liv.

For vi kan se hva Peter sier i 1. Peter 1. Der sier han, i 6 og 7: «Derover fryder I eder, om I enn nu – når så skal være – har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse.» Så vi ser det, at fristelsen ikke er synd, det er en prøve på vår tro. Du har ikke syndet når du blir fristet. Det kommer fra kjødet, men når du sier «Nei», så kommer det aldri opp i hjertet. For der er Ånden mye raskere enn loven. Loven kan først ta synden når den kommer ut av legemet, men Ånden er rask og det tar den i fristelsens stund, når du blir fristet, før det får innpass i ditt hjerte. «Nei!» Og da blir det en prøve på din tro.

Og Jesus sier jo det, «Enhver som ser på en kvinne for å begjære henne …» Legg merke til det: For å begjære henne … Og loven har sagt: Du skal ikke begjære! Men når du da ser på en kvinne for å begjære, da har du samtykket til lysten i legemet. Da har du sagt «Ja» til lysten i legemet, i stedet for som det sto: Akte seg som død for lysten! Det var det du burde gjøre. Det må være din trosstilling!

Her er du jo spørsmål om hva du vil med ditt liv. Alt i Guds rike er helt frivillig. Helt frivillig! Så detter en viljesak. Hva vil du med ditt liv? Og i Åndens kraft er det mulig å akte seg død for synden og så levende for Gud og hans ord og hans kraft.

Så her ser vi, han tjente altså syndens lov med sitt sinn, og just derfor ble det hor i hjertet. Det var nok det, da kom det inn. Da kom det inn i ditt hjerte. Derimot så taler Paulus om å tjene Guds lov med sitt sinn, og derfor kunne han alltid leve et seirende liv. Og ikke bare det: I 8. kapittel så taler han også om mer enn seier! Og jeg har jo undret meg litt over det ordet av og til, hvordan kan det være mer enn seier? Men det er jo egentlig det at når de elsker deg mindre, så elsker du dem mer! Det må vel være mer enn seier! Paulus hadde det sånn ovenfor korinterne: Dess mindre de elsket ham, dess mer elsket han dem. Det er jo utrolig, altså. Det er et helt guddommelig liv.

Og når vi kan lese der i Jakob i 4. kapittelet, i 1. verset, «Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?» Det var kristne mennesker, og de diskuterte som fillene føyk! Og skjønte ikke at det var synden i lemmene som førte til krig. Det skjønte de ikke. De var helt sikre på at det var den andre parten, selvfølgelig. Det er alltid den andre parten hvis du ikke forstår å dømme deg selv. «Og dette er lyset, at dommen er kommet til verden.» Når jeg da bevarer troens hemmelighet i en god samvittighet, da forstår jeg hva dommen er. Da går jeg i hans død med mitt eget. Det er dommen. Ja, at jeg skal dø bort fra mitt eget. Ikke de andre! Det er mitt liv det gjelder, og jeg skal gjøre regnskap bare for meg selv. Det må ingen glemme: Det gjelder ditt liv; Det gjelder deg selv, og du skal ikke gjøre regnskap for dit eller den og kritisere og greie med dit eller den. Det gjelder deg når du står for Guds domstol! Det må du ikke glemme! Og så slutter man da å blande seg i andres saker.

Og når lyster i lemmene da fører krig, så ender det ofte i splid og strid, midt i forsamlingen, midt i menigheten. Krangler og greier, partier og … Og det er fordi man ikke anser seg som død for disse lyster. Ellers hadde det jo aldri blitt det. Så du må møte synden med motstand. Altså, stride troens gode strid. Det er en kamp å kjempe, også for de troende, og det er imot det som bor i vårt kjød. Og det må jeg møte på første stadium, med en gang fristelsen er der, så må jeg møte det. Da må man stå lysten imot inntil blodet. Kjempe inntil blodet!

Og det maktet man jo ikke ved loven. Det gikk ikke ved loven fordi at loven først virket når synden kom til synet. Da virket loven. «For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud …» For en forløsning! «…idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse …» Det er altså en forskjell på oss og Jesus, og det er det samme kjød, men kjødet blir ikke syndig før du har levd atter det, og det gjorde aldri Jesus! Aldri gjorde han det! Derfor står det, «syndig kjøds lignelse». «… og for syndens skyld …» Hvorfor kom Jesus til verden? Han kom for syndens skyld! Han kom for å hjelpe deg og meg. Derfor kom han til verden! Han er redningsmannen, og det ble han da han sto opp fra de døde med veldig kraft. Og den kraften er virksom i dag i oss som tror! Og derfor er det også mulig for oss å seire over synden, seire helt og fullt over synden.

Så, vi ser at Guds verk i Jesus Kristus, det går langt dypere enn loven. Langt dypere. For dette verk trengte inn i selve legemet. Og så fordømte den selve lysten. Og derfor så sier jo også Peter … Hva sier han for noe, i 4. kapittel og 1. vers? «Den som har lidd i kjødet er ferdig …» Finito! Du kan lide det ut og bli evig fri! Fri fra synden for evig! For alltid! Det er en fabelaktig herlighet; Det er det glade budskap; Det er evangeliet! Ja, lovet være hans navn!

«Du har hørt det er sagt til de gamle», sa Jesus, «du skal ikke drive hor. Men jeg sier eder, at enhver som ser på en kvinne for å begjære henne har alt drevet hor med henne is sitt hjerte». Og Jesus kom altså for å gjøre djevelens gjerninger til intet. Det er apostolisk. Det er Guds ord. Og det gjorde han, når fristelsen meldte seg, så beseiret han den i kraft av den evige Ånd som Faderen hadde gitt ham. Han beseiret den.

Det var jo Gud som fordømte synden i hans kjød, og nå gjør Den Hellige Ånd det samme i oss. Ved den mektige kraft, oppstandelseskraften, så vil det skje i deg som tror. Og enhver fristelse som meldte seg, den ble beseiret. På den måten så led han døden etter kjødet, og han led idet han ble fristet – det må vi gjøre og. Men til gjengjeld da, så ble hans ånd levendegjort. Han ble rettferdiggjort i sin ånd, så ikke døden engang kunne holde ham. Og i den ånd kunne Gud legge ned hele Guds visdom. Så Guds visdom, det er Kristus. Og Gud selv brukte all sin visdom, alt det han hadde for å kunne føre Sønnen fram til seier, til et slikt liv, i et skrøpelig menneske! Og nå kan vi følge etter, inn i helligdommen, gjennom kjødet. Men da må du hate det som bor der. Da kan det også lykkes.

Under den øvelsen her – det er en gudsfryktens øvelse – da må du stride troens gode strid. Det går ikke uten gudsfrykt! Se på Salomo. Han var den viseste på jorden, men han hadde fått det som nådegave. Men her er mer enn Salomo, sa Jesus. Jesus hadde det som liv, han, idet hans ånd ble levendegjort og rettferdig. De korsfestet en rettferdig, og da døde han ikke for sin skyld, men da forregnet djevelen seg, så da døde han for våre synder. Så vi ble forlikt med Gud. Og så skal vi enn mer komme til frelse ved hans liv! Det er evangeliet. Den første delen er forlikelsen; den andre delen er frelse. Og all denne kamp og all denne seier, det kan bare skje i et menneske som er korsfestet med ham. Bare da kan det skje. Jeg må jo si, denne hemmelighet er stor.

La oss bære korsets vanære! La oss bære det!  Her går bruden brudgommen i møte. Det er brudens liv. Han har vunnet hennes hjerte. Det er også det samme som Kristus og menigheten. De er ett kjød, det samme liv. Endelig ben av mine ben! Endelig kjød av mitt kjød! Det er det samme liv! Må Gud mektig styrke oss is dag, at vi griper troen på dette nye livet i Jesus Kristus, han som er død for deg. Han er den eneste som er verdig for at du skal leve for ham.

Gud mektig styrke menigheten! Amen.