Kristendom i praksis

Jesus ga oss nøkkelen til «praktisk kristendom» da han sa: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Lukas 9,23.

Du kan spørre: Hva er praktisk kristendom? For meg er praktisk kristendom det som hjelper meg i ekteskapet mitt, familien min og arbeidet mitt. Med andre ord, det som hjelper meg i mitt daglige liv.

En lengsel etter mer

Selv om jeg vokste opp i et svært godt hjem, var det ikke et kristent hjem. Å ha åtte søsken betydde mye aktivitet og moro, men det var noe som manglet. Fra en tidlig alder begynte jeg å lete etter liv eller meningen med livet.

Etter en stund våknet jeg opp til erkjennelsen at jeg bare ønsket å være ekte, oppriktig, sann og mest av alt god, men jeg visste ikke hvordan. Det var da jeg fant Jesus og han kom inn i mitt hjerte med håp og tro. Jeg hørte ham tale i mitt hjerte at hvis jeg ville være lærevillig da ville han lære meg hvordan å leve dette rike livet som tiltrakk meg.

Da jeg ga meg helt til Jesus opplevde jeg at jeg fikk nåde med virkelig makt til å motstå alle de gale begjær som hadde skadet meg før. «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er …» Titus 2: 11-12.

Guds ord i praksis

Det virket sprøtt at Guds ord kunne berøre alle deler av mitt vesen, men det begynte faktisk å påvirke mine tanker, ord og handlinger. Jeg ble klar over at ikke alle tanker som gikk gjennom hodet mitt var det jeg virkelig ville, trodde på eller var enig med. Jesus begynte å lære meg å ta disse tankene til fange og kaste dem bort. «For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» 2. Korinter 10,4-5.

Les hva Jesus sa i Matteus 7,15-20, men spesielt vers 20: «Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter.» Disse versene overbeviste meg om at jeg måtte tilføye handling til min tro. For eksempel, noen ganger skjønte jeg at mine ord hadde såret de jeg er glad i. Apostelen Paulus skrev: «Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.» Efeserne 5,25. Tenk om hver mann hadde dette som sitt personlige mål i ekteskapet; hvor mye skilsmisse ville det da være?

Paulus skrev også i Kolosserne 3,19, «Dere menn: Elsk deres hustruer, og vær ikke bitre mot dem.» Du kan spørre deg selv, hvordan kan det i det hele tatt være mulig å bli fristet til bitterhet mot en som jeg elsker over alle andre? Sannheten er at situasjoner oppstår, selv i de mest harmoniske ekteskap, og vi blir fristet. Kona som Gud ga meg er helt perfekt for meg, så problemet ligger ikke hos henne; det ligger bare hos meg. Problemet er ikke alle de små tingene som kona gjør som irriterer meg; problemet er at jeg kan bli irritert!

Fornekte meg selv og ta mitt kors opp

Her har Jesus sann, praktisk hjelp å gi meg! Han kaller meg til å være hans disippel, som betyr å lære å leve akkurat som han levde: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.» Lukas 9,23-24. Bitterheten og sinnet jeg fristes til er min egen vilje, eller mitt eget liv. Det blir umulig å bli sint når jeg tar mitt kors opp og fornekter min egen vilje.

Et av Guds største ord som jeg noensinne har lest er i 1. Timoteus 4,16: «Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» Her skriver ikke Paulus om syndenes forlatelse, men han skriver om å bli befridd fra syndens makt som blir værende i min natur etter at jeg har hatt mine synder tilgitt. Å gi akt på meg selv betyr å kunne erkjenne at min egenvilje, eller mitt eget liv, som Jesus kalte det, er aktiv i situasjoner hjemme eller på jobb, for så å be om hjelp fra han som har den beste hjelpen.

«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» Hebreerne 4,15-16.

Det fungerer!

Dette har virkelig fungert i livet mitt. Jeg så at det var utålmodighet eller hardhet eller krav i mye av det jeg gjorde eller sa i omgangen med min kone eller andre. Jeg var virkelig lei meg for det jeg sa, eller måten jeg sa det på, men det var nesten umulig for meg å si, «Jeg er lei for det, kan du tilgi meg?» Tungen min ville bare ikke fungere; leppene mine forble klemt sammen. Stoltheten og mitt ego var for store. Men ikke for Jesus, lovet være hans navn! Ved Guds store nåde fant jeg veien til «nådens trone», der Jesus ga meg hjelp i nødens tid, og jeg fant kraft til å ta mitt kors opp, ydmyke meg og si, «Jeg er lei for det, kan du tilgi meg?» Den første gangen var ekstremt smertefullt og brutalt vanskelig, men resultatet var fred og velsignelse. Gud har også gitt meg en større bevissthet for å se mine behov og mangler før jeg faller, og nå, ved nåden i Kristus Jesus, opplever jeg et seirende liv!

Ja, sann kristendom er virkelig så enkel, og enda bedre: Den fungerer!