Kristne og politikk

Mange kristne er svært aktive politisk – enten det er å prøve å påvirke landets lover for å kriminalisere syndige handlinger, eller å hindre evolusjonsundervisning i skolene, under navn av å tjene Guds sak. Men hva er politisk rett og galt? Og hvordan skal vi som kristne stemme?

Disse type spørsmål kan være ganske forvirrende – inntil vi leser i Guds ord og ser på Den nye pakts budskap.

Et jordisk rike?

«Jesus [kom] til Galilea og forkynte Guds evangelium.  Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» Markus 1,14-15.

Det er lett å glemme at forventningen på Jesu tid var at Jesus skulle opprette et jordisk rike og få slutt på det romerske herredømmes urettferdighet og ugudelighet. Men Jesus hadde et helt annet budskap. Hans rike var ikke av denne jorden. (Johannes 18,36) Han kom for å åpne veien til personlig frelse – der vi hver for oss kunne frigjøres fra vår skyld som syndere for å begynne et nytt liv i hans fotspor.

Frelsen Jesus kom med foregår i stillhet, i ydmykhet, ved personlig lydighet og drevet av kjærlighet til ham. Vi hjelper ingen å finne denne veien ved å tvinge dem til å leve i henhold til såkalte «kristne lover». Jesus ga også folk friheten til å velge selv. De som elsket ham ville holde hans ord. (Johannes 14,23) De som var kalt. De som søkte ville finne. (Lukas 11,9-10) Han levde i en tid da myndighetene var korrupte og urettferdige – men han gjorde aldri noe forsøk på å ta over. Han var ikke interessert i et kongedømme på jorden, fordi han tilhørte himlenes rike.

Jesu budskap

I tillegg ser vi kjærligheten som Jesus hadde for mennesker. Alle mennesker. Han elsket oss mens vi var fortapt i overtredelser og synder. (Romerne 5,8). Han ble kalt «venn av tollere og syndere». (Lukas 7,13) Jesus helbredet og velsignet folk ukritisk. Han var altså ikke interessert i å vise seg som en tøff, nidkjær profet som hatet syndere, og på grunn av dette foraktet jødene ham. De ville ha en som kom for å støtte dem, å kaste ned dagens ledere og etablere jødisk herredømme. Men Jesus var ikke interessert i storhet og erobringer på denne jord. Han ville frelse jødene – ikke fra romerne, men fra selve synden!

Vi ser at i stedet for å rase mot myndighetene og samfunnet, raste Jesus mot hykleri og utroskap blant Guds folk. Han lærte dem å tenke på hvordan de skulle bli dømt, heller enn selv å dømme andre. (Matteus 7,1-3) Han oppegget aldri massene til å rette på politisk urettferdighet og ondskap. Det var alltid et budskap om personlig frelse og omvendelse.

Hvem skal jeg stemme på?

Så tilbake til oss – og politikk. Åpenbart bør vårt fokus som kristne være på måten vi lever våre egne liv på. Men vår stemme teller fortsatt! Hvem skal jeg stemme på som kristen?

Hvem du velger å stemme på er en personlig avgjørelse. Det avhenger mye av hvilken politikk du tror vil være best for landet ditt, hva du tror vil være bra for alle de menneskene som bor der og hvem som vil være en rettferdig leder.

Men det vi trenger mer enn noe annet som kristne er friheten til å leve i fred, tjene Gud og oppbygges ved hans ord uten å bli forfulgt. Vi trenger ikke å tvinge folk til å gjøre som oss – vi trenger bare friheten til selv å skinne som et lys. (Filipperne 2,15).

Vi kan også be om at Gud vil gi oss denne friheten, og veilede lederne til større visdom – uansett hvem som sitter ved makten. Paulus formante faktisk Timoteus til å gjøre akkurat det: «Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet.» 1. Timoteus 2,1-2.

Dessverre kan vårt ego ofte forstyrre. Vi vil – som så mange på Jesu tid også ville – vise at vi vet best. For å demonstrere vår styrke og for å gjøre kristendommen «stor». Men dette er ikke måten Gud ser ting på. Personlig trofasthet i det skjulte er «stort». Ydmykhet er «stort». Dydene er «store». Å vende det andre kinnet er «stort». Gud er ikke ute etter politisk innflytelse – han leter etter sanne disipler.