La din tid telle for i dag og evigheten

«Det som er å fortelle om kong David, både i hans første og i hans senere dager, og om de tider som kom over ham og Israel og over alle andre land og riker, det er oppskrevet i profeten Natans krønike.» 1. Krøniker 29,29-30

Det gikk tider over David og Israel, og det går tider over vårt liv og menigheten. Når man gransker tilbake i disse tider, da finner en mange ting. Der ligger vårt liv skjult.

David hadde en tid som hyrde, en ved hoffet hos Saul, en som landflyktig, en som konge over Juda, en som konge over hele Israel og en som flyktning for sin sønn, osv.

Disse tider er å ligne med jordlagene. I disse jordlagene, som er forskjellige tidsperioder, kan vitenskapsmenn finne ut hvordan kulturen var på den tid. Ut av det de graver frem, kan de danne seg et bilde av menneskenes levemåte og utvikling i mange hundre år tilbake.

Den ene tid danner grunnlag for den annen. Hadde ikke David vært tro som hyrde, hadde han aldri kunnet slå Goliat og blitt opptatt ved Sauls bord. Hadde han ikke vært tro i sin landflyktighets tid, hadde han aldri blitt konge over Israel. Hadde han ikke vært tro som konge, hadde ikke hans trone blitt grunnfestet for evig.

Det gikk også forskjellige tider over Israel mens David var konge og hadde ansvaret. Det var tider i krig, i opprør, i hunger, pest og i fred. Det som gjaldt Israel, gjaldt også David. Gransker man i de tidene, så graver en frem Davids visdom, hans store gjerninger og hans feilgrep. Intet blir borte, det ligger gjemt i jordlagene i disse tider.

«Jordlag» i våre egne liv

Gud lar det også gå forskjellige tider over vårt liv. Vi får tider i medgang, i velsignelser og ære. Vi får tider i motgang, under forbannelser og vanære. Tider under misforståelser og misunnelse, gjenstand for avind og baktalelse. Vi har også en tid som barn, en som ungdom, en tid i manndommen og en tid i alderdommen.

Disse tider har sine forskjellige vanskeligheter og fristelser, samt oppgaver og muligheter. Det er seire som må vinnes og muligheter som må gripes i den ene tid og som ikke kan vinnes eller gripes i den annen tid. Ingenting av det vi gjør eller ikke gjør blir borte. Det ligger gjemt i jordlagene. Dette er det få som er våkne for, og de forstår det først efter at tiden er gått ifra dem. Da våkner de opp for alt som de skulle ha gjort og ikke gjort, men da er det for sent, og jordlagene vitner imot dem. (Jesaja 57,12)

Det går også tider over menigheten. Tider i vekkelser og tørke, i fred og strid, i ære og vanære. I disse jordlag kommer vi også med. Når disse tider går over menigheten, så spørs det om vi forstår tiden, slik at vi blir som et gullstykke i menighetens jordlag og ikke som noe forrustet jernskrap.

Nå liker man gjerne den ene tid fremfor den annen. En vil bare ha vekkelsestider og fredstider og ikke krigstider og tørketider. Men det er ikke visdom som får man til å ønske slik. For alle disse tider må gå både over oss og menigheten for at vi skal bli prøvd og bli utdannet til å sitte på troner med Jesus. Men likesom Jesus ble mange til fall og mange til oppreisning, slik åpenbarer også disse tider menneskets sinnelag og blir dem til fall eller oppreisning.

De fleste ønsker ikke at det blir gravd i disse jordlag; de hater slike vitenskapsmenn. Dog, vi kan ikke forhindre det, men vi må finne oss i det. Menneskene kan ikke finne alt, men Gud skal en dag formå og grave alt frem som ligger skjult i disse jordlag – i disse tider. Derfor må vi våke og be så vi ulastelig kan gjennomleve disse tider, og stå uten flekk og lyte etter å ha overvunnet alt. (Efeserne 6,13; 1. Peter 1,6-7)

 «Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred.» 2. Peter 3,14

Dette er en redigert versjon av artikkelen som først ble publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i mars 1940.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag