Å la Guds ord kløve sjel og ånd

Som ung kristen hørte jeg evangeliet om seier over synd, og fikk tro på at det var mulig for meg. Jeg begynte å få en dypere forståelse av kristendommen og hvordan jeg kunne få seier over all bevisst synd i livet mitt. Jeg bestemte meg for trofast å følge i Jesu fotspor og å bli en helhjertet disippel. Årene gikk. Jeg hadde en interessant jobb, og på fritiden deltok jeg gjerne i aktiviteter i menigheten. Dagliglivet hadde de samme forholdene, fristelsene og trengslene som folk flest opplever.

En disippel som ikke kan høre Ånden?

I alle disse livssituasjonene ble det åpenbart for meg at jeg kan leve et tilsynelatende godt, anstendig kristent liv som et sjelisk menneske,  som betyr at jeg styres av menneskelig fornuft, følelser, skikk og vaner uten at min menneskeånd er i kontinuerlig forbindelse med Den Hellige Ånd. Jeg kan bare følge Jesus som disippel når jeg ledes av Den Hellige Ånd. Da jeg forsto dette, kom jeg virkelig i nød.

Jeg spurte meg selv: Er jeg bare en sjelisk person, som lar mine følelser ta styringen og diktere, og kan jeg ikke høre Den Hellige Ånds stemme? Jeg visste dypt inn i meg at mitt kall er å være en person ledet av Den Hellige Ånd. Min egen ånd må være i stand til å forstå Den Hellige Ånds stemme; min sjel – min menneskelige fornuft og følelser – kan ikke være det sentrale punktet i mitt liv.

I min nød ba jeg om og fikk veiledning og hjelp av Gud, slik at min ånd kunne være helt fri fra sjelens tanker, følelser og påvirkninger. Egoisme, trangen til å ha rett, å bli fornærmet når jeg ikke blir hørt, krav om å få oppmerksomhet, misnøye når mine «smarte meninger» ikke legges merke til, alt dette tilhører mitt indre liv, som er fordervet og styrt av følelser og menneskelig fornuft, og hindrer meg fra å høre Den Hellige Ånds stemme.

Jeg vil gjøre Guds vilje uforstyrret, av hele mitt hjerte, og bli kjent med hans tanker. Da må jeg la Den Hellige Ånd lede og minne meg, slik at jeg kan finne de oppgavene som Gud har forberedt for meg. Jeg vil virkelig alltid leve dette livet, som er fullt av mening og glede.

Løsningen til seier over et opp-og-ned-liv

I de daglige gjøremål blir jeg fristet til å leve etter mitt humør og min følelsesmessige tilstand. Når jeg for eksempel fristes til å være misfornøyd i mine forhold eller i livet som Gud har gitt meg. Men i fristelsens øyeblikk må jeg bestemt motstå alle de ubrukelige tankene som stiger fra kjødet mitt og, akkurat som apostelen Paulus gjorde, beslutte med et fast bestemt sinn at jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. (Galaterne 2,19-20; 1. Peter 5,8-9) Jeg eier ikke lenger meg selv; jeg er ikke «forfatteren» av mitt liv, men jeg tilhører ham, som har vekket meg fra døden til livet.

Jeg har opplevd at når jeg erklærer at jeg er korsfestet med Kristus, begynner jeg å stå djevelen imot. Da flyr han med sine onder planer (Jakob 4,7), og samtidig får jeg kraft fra Gud til å ta opp en kamp og seire over egoistiske tanker, å bli fornærmet, tanker om egen ære og bitterhet. Så viser Den Hellige Ånd meg frelsesveien som Gud har planlagt for meg, veien hvor jeg kan finne mitt eget liv og bringe det i døden. «Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.» Johannes 12,25.

«For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.» Romerne 8,14. Jeg vil fortsette å bli ledet av Den Hellige Ånd. Jeg vet at han alltid viser meg hva jeg må ofre, og ved å adlyde ham lever jeg som en åndelig kristen som lar Guds ord kløve sjel og ånd. Guds Ord er dommer over mitt hjertes tanker og råd. (Hebreerne 4,12)

Når bekymringstankene kommer opp og følelsene er negative, adlyder jeg helt enkelt ordet: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.» Filipperne 4,6. Når jeg akter på Ordet, ber inderlig om hjelp og hater de negative tankene, så mister de virkelig makt og sverdet (Guds Ord) har gjort sitt arbeid. Paulus ba om at Gud måtte fylle Tessalonikerne med all lyst til det gode og med kraft til troens gjerning, slik at Herre Jesu navn måtte bli æret ved dem. (2. Tessaloniker 1,11-12) Dette er også mitt hjertes lengsel.