Levende tro

Mange mennesker kommer ikke helt fri fra fortiden, men ved levende tro på Gud er det mulig å ikke la seg plage av det som har vært.

Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden. Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. (Jes. 43:18-19)

Det er herlig å se framover. Hvis vi har gjort opp vår sak med Gud og med mennesker når det er nødvendig, skal vi ikke la oss plage av det som har vært. Da skal vi ikke akte på fortiden eller på de forrige ting. Se, jeg gjør noe nytt, står det.

Mange mennesker kommer ikke helt fri fra fortiden. Men straffen lå jo på ham, for at vi skulle ha fred. Når man plages og er motløs – stadig motløs, forsakt, mismodig og så videre – så kommer det ganske enkelt av én ting: Man har ikke en levende tro på syndenes forlatelse. Hvordan kan man være motløs hvis man tror på at slik som østen er fra vesten, slik er ens synder borte fra en? Har du en levende tro på det? Ja, da er det slutt på motløshet. Takk og lov og pris! Har du en levende tro på at han har kastet våre synder i forglemmelsens hav og aldri ser dem mer? Tenk over dette, du som leser! Ha en levende tro på det! Hvor blir det da av motløsheten? Den blir helt borte!

Vi må komme til en levende tro. Det er selve grunnlaget. Selve begynnelsesgrunnlaget er at vi tror på syndenes forlatelse. Det er innledningen til hovedsaken, som er et seirende, herlig liv i Jesus Kristus. Vi skal fylles til all Guds fylde av visdom, godhet og barmhjertighet, slik at denne visdoms saktmodighet kan komme fram fra vårt legeme. Det er et herlig liv! Det er et indre liv vi taler om i menigheten! Vi er ikke loviske. Vi forkynner ikke Moses og budene på steintavler. Vi forkynner Jesu bud, skrevet i vårt hjerte og sinn, og vi forkynner den kraft vi får til å lyde dem ved nåden i Jesus Kristus. Dette blir et nådens verk!

Utdrag fra «Hyrde og profet», 2004
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, Norway