Livet er menneskenes lys

Hvorfor har Gud skapt oss, hvorfor ble vi født? Var det for å spise, drikke og leke, eller var det for å samle jordiske skatter? Hvorfor sendte han sin Sønn? Var det for at vi skulle bli pene religiøse mennesker? Var det ikke nok av dem før i verden?

Kristendom – for dette livet og det kommende liv

Gud har skapt oss som frie levende vesener og satt oss under prøver, for at vi ved personlige viljesytringer i frihet skulle få anledning til å velge hvem vi ville tjene, enten Gud eller vårt eget kjød. Kjødets sans er død, men Åndens sans er liv og fred. Han gir sin vilje til kjenne, men samtidig fremsetter også kjødet sin vilje og sine krav. Vi står fritt og kan selv velge hvem vi vil tjene. Gud har gjort alt så viselig, og valget har han lagt i vår egen hånd. Vi ser hva massene velger, de velger tilfredsstillelser for kjødet i alle retninger. Hermed begynner man som lite barn og fortsetter like til døden. Kun en og annen velger å følge Åndens drift og sans – stikk motsatt kjødet. En slik sjel blir miskjent og hatet av verden, og han blir en vemmelse for den religiøse verden. Dog, han er elsket og æret av Gud, og de som følger Kristus på hans korsets vei vil forstå ham og elske ham.

Det er en alminnelig tanke ute i verden, at Kristi evangelium kun er noe som passer på dødsleiet, derfor oppsetter man også dermed i håp om å få et «lyst øyeblikk» på det siste. Det er som om Gud er de dødes Gud at han særlig interesserer seg for slike elendige i alle slags synder utlevede kadavre. Ungdommen og kreftene derimot passer utmerket for synden og Satan. Forfengeligheters forfengelighet!! Blir man da omvendt til Gud etter syv lange betenkeligheter, så har Gud et svare strev med å få oss til å gi opp én for én av alle disse syndevaner, som henger så fast ved oss. Som regel driver man det ikke lenger i gudsfrykt enn til nå og da å gå i en eller annen kirke eller bedehus for å høre en preken. Forøvrig trekker man på alle sine syndevaner og går som i jord til knærne, som om kristenlivet var noe fra Satan selv. Ungdommen blir så redd den slags kristendom, at de flyr langt bort fra den.

Hva sier nå apostelen om sin kristendom? Jo, «Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus!» 1. Korinter 11, 1. Det er mål å sette seg og mål å oppnå i Kristus. Det passer utmerket for ungdommen. Det er ikke nødvendig å slite en menneskealder for å gjøre seg ferdig med tobakken. Kapp den bort med et raskt kutt; for det er hundrevis av andre ting som står for tur til å bortskjæres. Dette er helliggjørelsens vei, den som blir hatet av alle korsfiender. Her får man kraft, her trives ungdommen; for her kan man sette seg høye mål for dette liv og for det tilkommende.

[...]

Korsets vei

Kristi kors er gagnlig, og hans byrde er lett. Kristenlivet er et solid, helskåret og reelt liv. Vil du finne solide folk, da søk dem på korsets vei. Det å tale om kors er ikke kors, men prat. Kors finner man ved å leve selvfornektende. Livet skal være vår lære og læren vårt liv. Du kan finne store begavede kunstnere med umoralsk vandel. Du kan også finne begavede predikanter, som ikke vet hva Kristi kors er for noe i ånd og sannhet. Nådegavene er ikke livet, men kun en gave som kan benyttes av livet, enten dette nå er i kjødet eller i Ånden. Vil du ha fremtid og håp, da følg Kristus; men sett deg ikke til å sove i et eller annet lokale. Tro ikke at kristelig hygge er kristendom. Kun troens lydighet er av sann og varig verdi. Annet blir ikke tatt i betraktning.

Vi har ved Guds nåde forkynt kors for ungdommen, det som eldre kristne flyr bort fra. [...] Ungdommen bryr seg ikke om smiger slik som de eldre. Man kan tale rent ut sin mening til dem, og det er som det skal være. Lykkelig hver den, som fra ungdommen av kommer inn på denne salige korsets vei!

[...]

Livet er menneskenes lys

Benytt tiden, overbevis én for én. Jeg har hørt og sett folk, som ikke ville ta seg av den ene fordi det var for lite; de ville ha store forsamlinger, og dog er de blitt frafalne, så de ikke engang kunne rettlede én. Og jeg har sett folk som har gledet seg ved en eneste sjel, som over en kostelig perle, som er blitt leder og fører for massene.

Forøvrig er det ikke dette å bli noe som er av verdi; men heller det å få andre til å bli noe, d.v.s. for Gud og menigheten. For dette bør vi stride; for andres frelse er vår lønn og hederskrans på hin dag. Himlenes rike er lik surdeigen. Ikke alt blir gjennomsyret med en gang; men det kommer litt etter litt. Det er som når snøballen ruller i kram snø. Man får ikke en stor ball ved første omdreining, men ved stadig å rulle snøballen rundt vil den bli stor. Vær derfor tålmodig; for tålmodighet fører til fullkommen gjerning. En utålmodig mann etterlater seg kun en hel del halvgjorte gjerninger. Men for Gud duger ikke den slags. Han vil vi skal være fullkomne og hele.

Livet er menneskenes lys. Ingen har mer lys enn det han har levd – selv om teoriene er mangfoldige. [...]

Guds menighet trenger menn og kvinner gjennomtrengt av «livsens lys».