Lystene lyver

«De dårende lyster»

Apostelen Paulus beskriver oss mennesker som individer som i sin livsførsel lett lar seg lure av «de dårende lyster». Efeserne 4, 22.  At de dårer meg betyr at de lurer meg.

Peter snakker i 2. Peter 1, 4 om å flykte bort fra «fordervelsen i verden som kommer av lysten». Dette er en sannhet som er skjult for de fleste mennesker. Alle problemer, all elendighet, all uro, all ufred, alle konflikter kommer av at menneskene er slaver under sine lyster.

«Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?» Jakob 4, 1.

«Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse.» 1. Timoteus 6, 9. Lystene gjør meg dum, og de er meg bare til skade.

Hva tror jeg på?

At valget for oss mennesker står mellom lystene i legemet og Guds vilje går fram av følgende skriftsteder:

«... slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet.» 1. Peter 4, 2.

«Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» 1. Johannes 2, 17.

Til Tessalonikermenigheten skriver Paulus at Gud tok dem ut til «frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten». 2. Tessaloniker 2, 13. Uten tro på sannheten, ingen frelse og heller ingen helliggjørelse.

Hva er så sannhet i denne forbindelse?

Jakob skriver at «hver fristes i det han drages og lokkes av sin egen lyst». Jakob 1, 14. Jeg må altså komme til erkjennelse av at i min natur eller i mitt kjød bor der lyster og begjæringer som prøver å lokke meg og dåre meg til å gjøre noe som ikke er meg selv til gagn. Lar jeg meg dåre av lystene, da tror jeg samtidig på en løgn. Frelsen og helliggjørelsen består i å tro på sannheten – ikke løgnen.

En klok kampstrategi

Vi er tatt ut til frelse – ved tro på sannheten, leste vi. I fristelsens øyeblikk gjelder det da å rope til seg selv: «Det jeg nå fristes til prøver å overbevise meg om at å få dette, eller å oppleve dette, vil gi meg noe som tilfører livet mitt glede og tilfredstillelse, men dette er løgn!» Sannheten er at i stedet for å gi livet mitt et «løft», så senker lysten meg ned i undergang, fratar meg livets glede, binder meg og gir meg dårlig samvittighet. Altså – opplever jeg det stikk motsatte av hva lysten prøver å fortelle meg. Lystene lyver! Tenk da for en sorg å måtte se tilbake på sitt liv og konstatere at en er blitt bedratt!

Paulus sier i Galaterne 5,24: «De som hører Kristus Jesu til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster». Dette er en trosstilling, der jeg bestemmer meg for alltid og avgjort å kalle lystene mine for løgnere. Altså – nei til løgnen! Nei til å bli bedratt! Nei til det som skader meg! Jeg har ikke lenger et øre for løgnen – men bare for sannheten!

En veldig klok kampstrategi, som garantert vil føre til seier over det onde og vekst i det gode.