Mahatma Gandhis møte med «kristendom»

I sin søken etter sannheten kom Mahatma Gandhi også i kontakt med kristne mennesker. Men fikk han se sann kristendom?

Mahatma Gandhi er kjent fra historiebøkene som mannen som sto i spissen for Indias kamp for frigjøring fra det britiske koloniveldet, noe som førte til Indias selvstendighet. Det som kanskje er mindre kjent er denne mannens livslange søken etter sannheten. I sine skrifter er det tre hoveddyder han søker tilbake til. Sannhet, kjærlighet og renhet (Satya, Ahimsa og Bramacharya).

Gandhi vokste opp med den hinduiske tro, og den bekjente han seg til i hele sitt liv. Imidlertid hadde han flere års opphold i England i forbindelse med sin juridiske utdannelse, og senere i flere år i Sør-Afrika der han praktiserte som advokat. I disse land, og spesielt i Sør-Afrika møtte han troende kristne mennesker som han ga seg i samtale med. Med et oppriktig og sannhetssøkende sinn lyttet han til disse menneskene uten fordom, og leste også mange bøker om den kristne tro som han fikk tilgang til.

Søke frihet fra synden

I sin selvbiografi forteller han:
«Under et samvær med noen kristne venner kom en av dem med en uttalelse jeg ikke hadde vært forberedt på. 

 – De ser ikke skjønnheten ved vår religion. Etter hva De sier later det til at De til alle tider ruger over Deres misgjerninger, at De angrer på dem og forsøker å bøte på dem. Men når De synder og angrer og synder igjen, hvorledes tror De da at De kan bli forløst? De får aldri fred. De innrømmer at vi alle er syndere. Men se nå på hvor fullkommen vår tro er. Våre egne forsøk på å forbedre oss og sone er helt forgjeves. Hvorledes kan vi bære byrden av våre synder? Vi kan ikke gjøre annet enn å la Jesus bære den for oss. Han alene er fri for synd og Guds sønn. Det har han lovet oss, at hver den som tror på ham skal ha et evig liv. Deri ligger Guds uendelige godhet. Våre egne synder binder oss ikke, for vi tror at Jesus har sonet dem for oss. Vi er nødsaget til å synde, det er umulig å leve syndefritt i denne verden. Derfor måtte Jesus lide og sone for menneskenes synder. Bare den som tror at han har forløst oss, vinner evig liv. Tenk på hvilket liv fullt av uro De lever og hvilket løfte om fred vi har fått.

Disse ord tjente absolutt ikke til å overbevise meg. Jeg svarte ganske enkelt:
– Hvis dette er kristendom, kan jeg ikke la meg overbevise. Jeg søker ikke forløsning fra følgene av min synd. Jeg søker å bli løst fra synden selv, eller rettere – fra selve den syndige tanke. Før jeg kommer så langt vil jeg være tilfreds med å være hvileløs.»

Om denne person skriver Gandhi videre: «Og han viste seg å være god for sine ord. Han syndet med åpne øyne, og viste meg at han ikke var det minste bekymret ved tanken på det.» (sitat fra «An Autobiography or The Story of my Experiments with Truth», av M. K. Gandhi, 1927-29).

Samvittighet i stedet for kristendom

Det ble aldri noen omvendelse til den kristne tro for Gandhi. I stedet valgte han som Sokrates å lytte til den «indre stemmen». Han fikk en politisk løpebane og skriver et sted at han gjorde det å tjene menneskene til sin religion.

Det Gandhi hørte i sine unge år av sine «kristne venner» var ikke sann kristendom. Det var ikke det fulle og hele evangeliet. Paulus skriver derimot om sann kristendom i Rom 6, 11–12: Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster.

Det står om Jesus at han er «prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd», som viser at det er fullt ut mulig for et menneske å vinne seier over synd. Vi oppmuntres så til å komme til ham for å finne hjelp og nåde nettopp til å vinne denne samme seier. Hebr. 4,15-16.

Er du interessert i å komme i kontakt med mennesker som kan vitne om at det kristne evangeliet har ført dem til forløsning fra syndens makt – til forløsning fra selve den syndige tanke? På disse sider kan du lese mer om seier over synd og sann kristendom, og på lenken nedenfor har du også mulighet til å ta kontakt med oss.