Maria og Marta: Å prioritere riktig

Dette er historien om to søstre.

Maria og Marta var nære venner med Jesus og tilhengere av ham. Ved mer enn én anledning var de, sammen med sin bror Lasarus, vertskap for Jesus i sitt hjem. Men en gang da Jesus besøke dem, valgte de å handle på to svært forskjellige måter, og måten Jesus reagerte på deres valg, kan vi ta lærdom av i dag. La oss se på historien (Lukas 10,38-42):

Marta er bekymret

Marta løp rundt, serverte og gjorde sitt beste for å gjøre alt godt for deres elskede gjest. Og hvor var Maria da Marta trengte hjelp? Hun valgte å sitte ved Jesu føtter, og lyttet mens han snakket.

Det er ganske lett å forestille seg hvordan Marta følte seg. Irritert, frustrert, ergerlig. Hvorfor skulle hun gjøre alt arbeidet? Var det ikke bare rettferdig at Maria skulle hjelpe til? Marta syntes faktisk at hun var så berettiget i sin harme at hun gikk og snakket med Jesus om det: «Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!»

Men i stedet for å støtte hennes krav, refset Jesus henne! «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.»

Marta må ha kjent det som et slag i ansiktet. Hun gjorde jo alt hun kunne for å være gjestfri og gjøre det godt mens Maria bare satt der. Men det var Maria som gjorde det rette?

Høres det kjent ut?

Prioritere riktig

Det kan være så lett for oss å vikle oss inn i alt det vi må gjøre og alt som må oppnås, at vi mister synet for det som er viktigst. Er det ikke mulig at vi kan bli for opptatt av livets bekymringer? Jesus gjør dette enda mer tydelig i lignelsen om såmannen. «Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.» Matteus 13,22.

Den høyeste prioriteten i våre liv må være den gode delen, som Maria valgte: Å lære av Jesus slik at vi kan bli som ham. Det er en kjærlighet og hengivenhet til ham som gjør alt annet av sekundær betydning. Det er å søke rikdom og visdom og kunnskap hos ham. Hvis vi ikke gjør dette, hvordan kan vi da følge ham, hvordan kan vi være hans disipler? En disippel lærer av Mesteren.

Dette er ikke en unnskyldning for å være lat og ikke å ta ansvar for noe. Det er en helt annen felle. Vi skal være Ordets gjørere, og ikke bare dets hørere! (Jakob 1,22) Men det vi gjør må ledes av Ånden, hvis stemme vi lærer å høre ved å velge den gode delen. Det er ingen velsignelse i å føre vårt eget liv basert på vår menneskelige forståelse av det som er viktig. Maria forsto at hun trengte å lære mer av sin Mester og å søke de tingene som har evig verdi. Det er når vi gjør det slik at vi kan være en velsignelse, for da er alt vi gjør drevet av Ånden. Kjærlighet får oss til å lytte, lære og holde hans bud. (1. Johannes 5,3)

«Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» Johannes 10,27.

Gi akt på deg selv

Vi kan være i fare for å gå i samme felle som Marta gjorde. Vi kan være så urolige av det vi oppfatter som negativ oppførsel hos andre, og bli så selvrettferdige i våre gode gjerninger at vi begynner å dømme andre for ikke å gjøre som vi gjør. Satan er den som står bak slike tanker. Han hvisker løgn og anklager og prøver å skape så mye konflikt som han kan. Hans mål er å føre folk så langt som mulig i motsatt retning av «den gode delen» – for å føre dem bort fra Jesus. Å høre på ham og være enig med ham fører til all slags uro og plage og bekymring. Vi må smelle døren igjen mot hans svik!

«Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» står det i 1. Timoteus 4,16. Bare det vil være oss til hjelp i livet. Martas feil var ikke at hun tjente og gjorde godt. Det var at hun midt i arbeidet hadde krav mot Maria og kritiserte henne, i stedet for selv å gjøre det som Jesus lærte! Hvis vi lever for Guds ansikt har vi ingen grunn til å se på hva andre gjør og føle at vi har rett til å dømme dem. Vi lever i lydighet mot Åndens tilskyndelser i våre egne liv, og hva andre gjør er ikke vår sak. Vi vet ikke hvordan han leder andre.

La oss heve oss over all denne verdens støy og sysler og søke det som har evig verdi. La oss finne fellesskapet med Mesteren og med de som følger ham, som Maria gjorde, slik at vi kan lære av ham og bli som ham. Ved Guds ord, samfunn og bønn blir vi rik i vår ånd, og Gud vil gi oss alt vi trenger i overflod.

«For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!» Filipperne 4,8.