Hva betyr det hvis jeg ikke hører Guds stemme?

Som kristen ønsker jeg selvfølgelig å ta avgjørelser i henhold til Guds vilje. Men hva skjer når jeg ikke vet hvilken vei Gud vil at jeg skal gå?

Før eller senere i livet må alle ta avgjørelser. Hvilken skole bør jeg velge? Hvem skal jeg gifte meg med? Bør jeg flytte hit eller dit? Listen fortsetter, og ettersom spørsmålene blir større og viktigere, bør da ikke Guds svar også bli klarere og klarere?

Det kan være vanskelig å høre Guds stemme og vite hvilken vei man skal ta. Jeg ber til Gud om hjelp, men som oftest er det ingen profetiske drømmer, syn eller sterke følelser som fører meg den ene eller den andre veien. Det kan virke som om Gud ikke svarer i det hele tatt.

Gjør alt for hans ansikt

Mange kristne sliter med dette fordi vi nesten forventer en høy røst fra himmelen når vi snakker med Gud, komplett med trompeter og sterke lysglimt. Men Gud arbeider ikke nødvendigvis på den måten. Ofte hvisker han heller enn å rope. Og vi øver oss i å lytte ved å gå i tro og gjøre alt for hans ansikt.

Det står i Kolosserne 3,23: «Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» Dette er hovedsaken. Det er ikke alltid så viktig hva vi gjør, men hvorfor og hvordan vi gjør det. Gjør jeg det av hele hjertet fordi jeg vil behage Herren? Eller ligger det noen egoistiske grunner bak avgjørelsen min?

Det står også i Matteus 7,7: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.» Gud er mer enn villig til å vise oss sin vilje, men han vil også at vi skal gjøre en innsats – søke hans vilje. Da har han lovet at vi skal finne den. Så hvis jeg ber og leter og banker på, og gjør alt som for Herren, så kan jeg være trygg på at han viser meg sin vilje. Hans vilje er kanskje ikke alltid som vi forventer, og den kan bli åpenbart for oss på uventet vis, men hvis vi virkelig er interessert, så finner vi det.

Guds vilje – god, fullkommen, og som han har behag i

«Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» Romerne 12,2. Enkelt sagt er akkurat dette hele Guds vilje. At vi forvandles ved fornyelsen av vårt sinn, slik at vi kan prøve hva som er Guds vilje. Det er noe vi kan gjøre uansett om vi bestemmer oss for å bli lege eller lærer, flytte til et annet land eller bli hjemme. Det er alltid muligheter til å bli forvandlet og fornyet, uansett hvor jeg er.

Så hvordan bestemmer jeg meg? Jeg kan spørre meg selv: Er det godt? Har Gud behag i det? Er det fullkomment? Hvis svaret synes å være ja, så gjør det! Prøv hva som er Guds vilje. Prøv den. Den som søker skal finne.

Fornyelsen av mitt sinn

Uansett utfall kan jeg oppleve at når jeg ser tilbake, så ser jeg at det jeg gjorde faktisk ble besmittet av egoisme, krav til de andre osv. Dette er ikke i samsvar med Guds vilje, men jeg hadde tatt en avgjørelse i tro og med et brennende ønske om å tjene Gud. Det er nettopp derfor at Gud nå kan vise meg hvordan jeg kunne ha gjort det bedre og hvor jeg skulle ha gitt opp min egen vilje. Jeg må gå tilbake og be om tilgivelse, og ordne opp i sakene mine Det er dette som er Guds vilje for oss: å lære ydmykhet, lære å leve som en disippel. Åpenbaringen kom ikke som ventet – ved å avsløre mine mangler og feil, men fordi jeg søker å gjøre Guds vilje, bruker jeg det til å bli forvandlet. Dette er fornyelsen av mitt sinn.

En disippel er ikke en som vet alt og gjør alt fullkomment første gang. Disippellivet betyr å følge Jesus, Mesteren, og lære av ham. Det betyr å lytte til Guds stemme hver dag og å leve velbehagelig for ham. På denne måten vil vi daglig finne mer og mer av dette: «Jeg skulle ha gjort ting bedre. Gud, gi meg styrke og visdom til å ydmyke meg og gjøre det bedre neste gang!» Og neste gang praktiserer jeg det som Guds stemme sier, og gjør det bedre – jeg blir mer som min Mester dag for dag. Det er hva det vil si å være en disippel!

Uansett hvor jeg er vil jeg finne muligheter til å høre Guds stemme og gjøre hans vilje. Jeg vil finne mitt eget liv, min vrede, min stolthet, min stahet og egoisme. Ved å døde disse tingene blir jeg mer og mer forvandlet til Jesu bilde og på denne måten gjør jeg Guds vilje!

Er ikke dette et håpefullt evangelium? Man kan egentlig ikke velge feil!