For meg virket det så trangsynt

Indira var en gang sjokkert over å høre at Jesus var den eneste veien til livet og gleden hun ønsket seg. Men til slutt klarte hun ikke lenger å mostå sin dype lengsel.

Første gang jeg møtte Indira Jonklaas i Dubai kunne jeg ikke tro at hun var over 60 år gammel. Når jeg sammenlikner henne med andre kvinner på samme alder, skjønner jeg at det er noe som er annerledes med henne ­– en indre glede som stråler fra ansiktet hennes. Idet jeg setter meg ned for å høre historien hennes lurer jeg på om hun alltid har vært slik, og gleder meg til å høre mer.

Indira vokste opp i en kristen katolsk familie i Sri Lanka; en normal barndom, hardtarbeidende foreldre. Men som ung jente la hun merke til at hun ikke kunne relatere læren i den katolske kirke med dagliglivet hun opplevde.

Tiden gikk, og mens hun kom opp i voksen alder utviklet hun egne interesser. Mens Indira fulgte en veldig intellektuell og selvdreven vei, møtte hun noen mennesker som gjorde et sterkt inntrykk på livet hennes. «Jeg gikk til et kloster med irske nonner; de var så gode mot oss.» Lengselen hennes etter et sant og rent liv ble vekket i løpet av denne tiden.«Jeg merket at jeg virkelig hadde trang til å gjøre godt, til å være god, til å tjene; men i større og større grad innså jeg at jeg ikke kunne klare det i min egen kraft.»

«Virkeligheten» begynne

Etter et år som utvekslingsstudent i Amerika reiste Indira tilbake til Sri Lanka hvor hun møtte David, som hun kjente var en beslektet sjel. Det varte ikke lenge før de var gift, og fra det øyeblikket begynte «virkeligheten», som Indira beskriver det. «Jeg tror ekteskapet var et stort skritt i Guds arbeid med meg. Vi kan si at David og jeg var to primadonnaer. Han ville ha det på sin måte, og jeg på min. Så du kan tenke deg vi hadde mange sammenstøt.»

Som tiden gikk og Indira og David fikk barn, begynte hun å kjenne en lengsel etter noe mer. «Jeg ville være en god mor. Jeg visste det var viktig å skape en kjærlig familie. Jeg kan ikke si at jeg følte behovet for Gud, men jeg ønsket noe mer for barna mine.»

Så møtte hun noen gamle venner, et par som hadde kommet tilbake etter å ha reist noen år. «Vennene mine hadde virkelig forandret seg, og jeg så at noe vidunderlig hadde skjedd. Jeg ville ha det de hadde, men jeg ble veldig sjokkert når de sa at det var på grunn av Jesus. Det virket så trangsynt for meg, at Jesus skulle være den eneste veien til livet og gleden de hadde.»

Likevel, forandringen hun så i vennene sine tiltrakk henne, og hun ble med på noen av samlingene de gikk på. Hun kjente en lengsel etter Jesus, og hadde lyst til å gi livet sitt til ham, men hun ville ikke ta et valg basert på følelser.

I juli 1983 flyttet Indira etter til Dubai hvor mannen hennes, David hadde startet en forretning. David og Indira ble venner med et eldre ektepar som var hengivne kristne, og livene deres gjorde et dypt inntrykk på dem. Sakte, men sikkert slipte Gud ned Indiras motstand og harde hjerte, og i oktober 1988, på en bibelgruppe hun hadde begynt å gå på, klarte Indira ikke lenger å stå imot den indre trangen i hjertet sitt. «Jeg åpnet munnen min under en bønnestund og sa, «Jesus, jeg trenger deg i livet mitt!» Snart leste jeg i Bibelen og ba, og Guds ord begynte å bli levende for meg. Jeg kastet meg inn i ordet, og ble involvert i alt i menigheten jeg gikk i. Det var vidunderlig å oppleve Guds tilgivelse gjennom Jesus for mine mange synder, og begynne et nytt liv i ham.»

Ettersom Indira leste mer i Guds ord begynte hun å sette spørsmålstegn ved noen av tingene hun hørte. «De talte mye om velstand; hvordan Gud ville at du skulle bli rik i denne verden, og at de som var virkelige disipler ikke ville bli syke.» Hun kunne ikke få det til å stemme sammen med livene til Paulus og de andre apostlene slik de var beskrevet i Bibelen. Disse syntes Indira burde vært velsignet med verdslig velstand og et problemfritt liv mer enn alle de andre, dersom denne tolkningen av Guds kall var sann.

Indira begynte å søke etter et evangelium som kunne tilfredsstille lengselen i hjertet hennes.

«Det er ikke din lære som tar deg til himmelen; det er ditt liv»

«Midt i alt dette begynte jeg i en ny jobb», forteller Indira. «Første dagen dukket et smilende fjes opp ved skrivebordet mitt. Han visste hvem jeg var fra en av de kristne samlingene jeg hadde vært på tidligere, og han hadde lagt seg på hjertet å snakke med meg fra Guds ord og fra det Gud hadde virket i hans eget hjerte.» Endelig begynte Indira å få svar på sine mange spørsmål. Mer enn så, kollegaen hennes kunne hjelpe henne, ikke på grunn av sin bibelkunnskap, men fordi han var en person som levde livet som Guds ord talte om.

«Han inviterte meg til møtene han gikk på, og jeg ble veldig, veldig grepet. Jeg visste at forkynnelsen var ekte.»

Endelig fant Indira det hun hadde lengtet etter – Guds ord levd av dem som talte det! Når jeg spør henne hvordan hun visste at det var riktig plass, svarer hun enkelt, «Det var her det ble klart for meg at min egen natur, synden som bor i meg er årsaken til alle mine problemer. Når jeg er tålmodig i et forhold, og holder ut i stedet for å holde på min egen vilje, da følger seier og glede. Jeg har møtt mange kristne og har vært i mange menigheter, og jeg er overbevist om at det ikke er læren din som tar deg til himmelen; det er ditt liv.»

Jeg har selv opplevd Indira som en strålende person, alltid glad, alltid oppmuntrende og med en stor omsorg for de andre. Men dette er definitivt mer enn bare å ha et godt forhold til menneskene hun kjenner og en «menneskelig omsorg». Det neste hun sier bekrefter det. «Det er synden som bor i naturen min, min egenvilje, som gjør meg til en vanskelig person. Jeg har fått hjelp fra Gud, og fortsetter å få hjelp til ikke å handle etter min syndige natur. De andre burde ikke måtte forandre seg på grunn av min personlighet; det er jeg som skal forandre meg. Ved å fornekte de syndige lyster som bor i naturen min, så følger jeg Jesus, og litt etter litt blir hans natur min.» (2. Peter 1, 3-8)

Når jeg spør henne hvorfor hun alltid er så glad, sier hun, «Jeg har blitt spurt dette mange ganger. Jeg er lykkelig på grunn av evangeliet og fordi det har blitt livet mitt.»

Jeg kan vitne om at jeg har sett evangeliet i live hos Indira. Hun er så full av dette livet at hun ikke kan hjelpe for at Kristi dyder strømmer ut fra hjertet hennes og stråler ut fra ansiktet, og påvirker de andre rundt henne. Dette MÅ være sann glede!