Menneskehandel: Verdien av et menneskeliv

Når man følger med på verdensnyhetene, kan det virke som det ikke er ende på menneskehetens  fordervelse og mangel på respekt for sine medmennesker.

Jeg leste nettopp en artikkel på BBC-nyhetene om menneskehandel i Thailand. Det er mildt sagt kvalmende. Det er hjerteskjærende å lese om forholdene som mennesker har blitt tvunget inn i av folk som ikke forstår livets verdi. Disse onde menneskene har ingen anelse om at hver og en av oss har samme verdi i Guds øyne som den neste. At Gud ikke har et klassesystem. At de fattige som sover i rennesteinen er like verdifulle for ham som de kongelige som sover på den mest komfortable madrassen som kjøpes for penger.

Jeg så bilder av mennesker i akutt nød, folk som sover på bakken i jungelen hvor de blir holdt fanget, folk innesperret i små, skitne fengselsceller. Mennesker begravd i umerkede graver, døde i fangenskap. Ingen av disse personene har lenger makt over sitt eget liv. De er prisgitt de som utøver en slags syk, selvgitt makt over dem. Og menneskene de burde kunne få hjelp av, er like korrupte. Politi og offentlige tjenestemenn. Mange av dem er involvert på et eller annet nivå. Disse menneskene er uten håp, og uten hjelp.

Hver og en av oss har samme verdi i Guds øyne som den neste. Gud har ikke et klassesystem.

Hårene på hodet vårt

Jeg minnes noe som jeg hørte nylig. «Verden har ingen mennesker som kun er fyllmasse.» Milliarder av mennesker, og Gud har en personlig kjærlighet og omsorg for hver eneste person. Han vil at  hver og en skal blomstre og trives. (Jeremia 29,11) Enhver kristen kan fortelle deg at hvert hår på hvert hode er talt, alle sammen. (Matteus 10,30) Hårene på mitt hode blir ikke fulgt nøyere enn de på hodet til en fremmedarbeider snappet bort i fangenskap.

Jeg har selv blitt født inn i en verden der jeg føler meg trygg og elsket. Jeg vet ikke hvorfor, og noen ganger føler jeg meg skyldig når jeg ser lidelsen som andre må tåle. Men er det noe jeg vet helt sikkert så er det at Gud er kjærlighet. (1. Johannes 4,8) Og Gud er rettferdig. (1. Mosebok 18,25) Jeg kan ikke tvile på det mer enn jeg tviler på min egen eksistens.

Det er synden som fører til lidelse

Men spørsmålet gjenstår: Hvorfor tillater Gud at det er nød og lidelse over hele verden? Når jeg ser ting som denne situasjonen i Thailand, vet jeg at det ikke er Gud – det er synd. Folk drevet av pengebegjær og maktbegjær. Mennesker som behandler andre som dyr. Gud vil ikke tvinge noen; hver og en av våre handlinger er etter vår egen frie vilje. Folk gir sine egne lyster og begjæringer frie tøyler, og det betyr at det svært ofte er de uskyldige som må lide. De blir styrt av Satan, og de gjør det smertelig åpenbart hvor ubeskrivelig ond og ødeleggende synden er.

Jeg er sikker på at Gud er mer fortvilet enn noen av oss når han ser det som skjer i denne verden. Jeg er sikker på at han ønsker å rekke ut sin hånd og ordne opp i det. Og vi vet at han ikke kommer til å tillate denne tilstanden å fortsette for alltid.

Han har gitt oss sitt ord og sin egen Sønn Jesus, for å vise oss veien til å leve uten å synde. Gjennom ham skal synden bli helt beseiret, og i sluttoppgjøret skal det grundig bevises at Satan tok totalt feil. Slik at ingen kan prøve å reise seg mot Gud igjen på samme måte som Satan gjorde. Hans felttog for at folk bør følge sin egen vilje i stedet for å gjøre Guds vilje, skal avkreftes en gang for alle.

Og da skal Gud utslette denne gamle jorden og skape en helt ny, fullstendig uten synd. Uten all den elendighet som de som er kontrollert av synden har tilført denne jorden. Jeg kan nesten ikke vente til den tiden kommer. Fordi i en verden uten synd kommer ingen engang tenke på å undertrykke en annen sjel, og ingen vil en gang huske elendigheten og lidelsene.