Menneskets frie vilje

Da Gud skapte mennesket, ga han mennesket noe svært kostbart. Mennesket fikk en fri vilje, slik at de selv frivillig kunne gjøre sine valg.

Syndefallet kom inn fordi mennesket brukte sin frie vilje til å høre på Satan. Men med den samme frie vilje ble frelsens vei banet ved Jesus Kristus.

Man høster det man sår

Gud som har all makt og all visdom har gitt ethvert menneske en fri vilje, som Gud respekterer innenfor sine lover. Frivillig betyr ikke at en kan gjøre hva som helst uten at det har konsekvenser; vi er jo ansvarlige for våre valg. Det er en frivillig sak hva vi sår, men høsten er ikke frivillig.

…det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. (Gal. 6,7-8)

Respektere andres frie vilje

Likesom Gud respekterer vår frie vilje, skal vi ha respekt for de andres frie vilje. Betyr det at vi ikke har vårt ansvar overfor hverandre? Selvfølgelig har vi det. For eksempel når barna er unge. Da kan ikke foreldrene bare tenke: Barna har en fri vilje. Alt som barna gjør, det skal de gjøre frivillig.

Foreldrene har jo sitt ansvar når det gjelder barneoppdragelse. Men jo eldre barna blir, jo mer skal det være en sunn balanse mellom barnas frie vilje og oppdragelsesansvaret. Her er mye å lære:  At man ikke hersker over sine barn. Ikke egger dem. Ikke vil lage dem til kopier av seg selv. Nei, vi skal være et forbilde for barna, bære dem i våre hjerter og be for dem! Ha kontakt med dem og legge ned en forståelse hos dem i stedet for å gi dem massevis av regler.

Paulus som eksempel

Slik er det også når vi omgås andre, og i den sammenheng er det lærerikt hvordan Paulus behandlet Filemon i tilfellet med trellen Onesimus som omvendte seg i Roma. Filemon 8-9: Derfor, selv om jeg i Kristus med stor frimodighet kunne pålegge deg å gjøre det som er din plikt, vil jeg heller be deg om dette for kjærlighetens skyld. Og videre i vers 14: Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre dette, så ikke din godhet skulle være som av tvang, men av fri vilje.

Frivillighet i arbeidet

Også når det gjelder det å tjene og gi i menigheten er denne respekt for hverandres frie vilje et veldig viktig utgangspunkt. Slik at visdommen kan lære oss de fine lover for å omgås hverandre. På den ene side aldri herske over andre, bebreide andre, kreve av andre. Og samtidig bære hverandre på hjertet, be for hverandre, oppgløde og formane hverandre.

Hensikten er jo nettopp at flest mulig først og fremst personlig kommer inn i Guds vilje med hele sin vilje. Ut fra det fører kjærligheten til Kristus oss inn i frihetenes fullkomne lov. Slik at vi har en lyst til å tjene og velsigne våre medmennesker. Frivillig, av hjertet og med glede.