Når det å dømme er en fundamental del av kristenlivet

Budet «Døm ikke!» er godt kjent for både troende og ikke-troende. Det står sentralt i kristendommen. Men det er ikke alt som Bibelen har å si om å dømme.

Å dømme andre

«Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt.»  Matteus 7:1-2. Jesus talte disse kraftige ord i sammenheng med neste vers:  «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?» Matteus 7:3. Her avslører han vår menneskelige tendens til å kritisere hva andre gjør eller måten de er på, i stedet for å vurdere vår egen «bjelke» eller behov for frelse. Det er denne typen dom som han advarer så sterkt mot. Jesus selv hadde dette personlige vitnesbyrdet: “Jeg dømmer ingen.” Johannes 8:15.

Bibelen gjør det også klart hvor udyktige vi er som mennesker til å dømme andre rettferdig. «Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme.» Romerne 2,1. Det kan være fristende for oss å tenke at vi er bedre enn andre, eller å trøste oss selv med tanke på at vi ikke gjør de samme dårlige tingene som andre gjør. Men, hvis vi tror det, lurer vi bare oss selv. De samme syndige tilbøyelighetene ligger i vår menneskelige natur, og hvis vi dømmer de andre heller enn å arbeide på vår egen frelse, vil akkurat de samme syndene ha makt i våre liv.

Å dømme seg selv

Paulus forklarer hvordan vi kan komme fri fra denne syndige menneskenaturen som har bundet hele menneskeheten siden Adams fall. «Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. Men når vi blir dømt, da er det Herren som refser oss, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.» 1. Korinter 11,31-32. Hvis vi velger å slutte å dømme andre og begynner å dømme oss selv, begynner et helt nytt liv!

Når vi begynner å veie våre egne tanker, ord og handlinger for Guds ansikt, da vil vi oppleve Guds tukt over våre egne liv. Hans ord og hans Ånd skinner lys på de skjulte tanker og motiver som ikke er rene i hans øyne. Da vil vi finne at det vi tenker, sier og gjør er langt fra fullkomment, og at vi trenger hjelp til å bli grundig frelst fra vår egen synd!

Når vi tar imot dette lyset har vi noe å arbeide med! Vi kan bevæpne oss med Guds ord, som vi kan bruke som våpen for å kjempe mot synden som bor i vår menneskelige natur. Dette er hva Johannes mener når han skriver om å «vandre i lyset» i 1. Johannes 1,7: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» På denne måten vil vi også slippe unna Guds dom som vil komme over hele verden på grunn av synd. Vår synd kan bli dømt og fordømt nå, og vi kan frigjøres helt fra det!

I stand til å hjelpe andre

Når vi er fokusert på å dømme oss selv og å frigjøres fra vår egen synd, så er det ikke plass til å dømme andre. Vi kan fortsatt bli fristet til dømmende tanker, men vi vet at vi må avvise dem umiddelbart. Når vi begynner å se dybden av vårt eget behov og mangler, kjenner vi oss igjen i ordene til Jakob: «Men du, hvem er du som dømmer din neste?» Jakob 4,12.

Sannheten er at vi ikke kan hjelpe noen ved å dømme dem eller peke fingeren på deres feil, men vi kan hjelpe dem ved å dømme oss selv og arbeide på vår egen frelse. «Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» 1. Timoteus 4,16.

Ettersom vi er frigjort fra vår egen synd er vi også mer i stand til å elske og ha omsorg for de andre i våre omgivelser. Da kan vi oppfylle Jesu formaning i Matteus 7,5: «Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.» Etter først å ha dømt og tatt fatt på vår egen synd, kan vi hjelpe andre med de samme Guds ord som har vært til hjelp for oss.