Natur- og livslovene

Naturlovene og livslovene er to sett med lover som styrer ulike deler av verden; det materielle og det imaterielle. Begge sett med lover er like sanne og like ubrytelige.

Kopernikus hevdet i 1543 at solen, ikke jorden, er i solsystemets senter. Dette var riktig nok en viktig oppdagelse, men faktumet at vår planet ikke var universets sentrum, hadde da allerede vært sant en stund – siden skapelsen.

Andre hevdet at jorden var rund og ikke flat. Det er ikke lenge siden at man stod i fare for å miste livet for slike sannheter. Eller hvem av våre besteforeldre har trodd at deres barnebarn skulle gå rundt med en liten mobiltelefon i lomma, og være i stand til å snakke med hvem som helst over hele kloden? Teknologien er enkel nok – når man først oppdager den.

To sider av samme sak

Naturlovene har vært der hele tiden selv om mennesket ikke har kjent dem – og for en stor del fortsatt ikke kjenner dem. Dette til tross for at naturlovene fungerer 100 % matematisk korrekt, uten unntak, for alle mennesker, under enhver omstendighet og slik har det vært gjennom alle tider.

Naturlovene har sitt motstykke i «Livets ånds lover» – de åndelige naturlover. Dette er to sider av samme sak og kan like så lite skilles fra hverandre som to sider av et kronestykke. Mennesket har etter hvert interessert seg enormt for å oppdage naturlovene, da disse utvilsomt gir mennesket håp om en bedre og rikere fremtid. Dessverre ser det ut som interessen for livets ånds lover er tilsvarende avtagende.

La oss ta et lite utvalg av disse utrolige livslover:

• «Den som sprer velsignelse, skal trives.» Ordspråk 11,25.
• «Be, så skal dere få.» Matteus 7,7.
• «Gi, så skal det bli gitt dere!» Lukas 6,38.

For ikke å glemme den viktigste av dem alle:

• «Den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.» Lukas 14,11.

Hver og en av oss må ganske enkelt gjøre som Kopernikus; ta det utgangspunkt at dette er guddommelig sant! Vi må komme til troen på at slik er det, alltid, i alle forhold, for alle mennesker og gjennom alle tider.

Guds vilje og livslovene

Det er nemlig ikke slik at Gud har behov for å iverksette spesielle tiltak for å få sine naturlover til å fungere. Like så lite har Gud behov for å gripe inn for å la sine løfter gå i oppfyllelse når jeg har holdt betingelsene. Gud gjør ikke forskjell på folk – han lar ganske enkelt sine egne lover fungere. Se Romerne 2,11-16. Gud griper dessuten ofte inn både i naturen og i våre liv. Skaperen står over skaperverket, men Guds inngripen går ikke på tvers av livslovene, men i pakt og i tråd med hans eget skaperverk.

Hvorfor så lite fremgang og utvikling, hvorfor så lite trivsel og samfunn, eller hvorfor så lite Åndens åpenbaring? Svaret er innlysende: Vi har ikke kommet til tro! Vi går fortsatt rundt og tror at «jorda er flat», og at «jeg er universets sentrum».

Kanskje på tide å interessere seg for «åndelig vitenskap»?

Artikkelen ble først publisert i menighetsbladet Skjulte Skatter i april 2003.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag