Noe vi alle har til felles

Alle barna mine har blitt voksne og de fleste har flyttet bort, men spesielt en av dem har begynt å sende meg mange interessante spørsmål. Fordi disse spørsmålene kommer som tekstmeldinger og ikke blir stilt ansikt til ansikt, gir det meg tid til å tenke på hva jeg skal svare. Noen av temaene er sammensatte, alle er interessante, men ett overrasket meg spesielt. Det var dette:

Hvordan kommer man ut av dette livet av bare å leve for deg selv? Og å slutte å ha tanker om hva man vil/vil gjøre osv.? Når jeg ser N.N., så er han bare alltid så glad, og tenker alltid på de andre.

Det som ligger under overflaten

Årsaken til at det overrasket meg var at personen som stilte spørsmålet tilsynelatende ikke lever for seg selv, alltid ser ut til å være lykkelig og synes alltid å tenke på andre mennesker. Og jeg vet at personen som de omtalte i tekstmeldingen som et slikt forbilde ikke alltid er lykkelig og faktisk har kamper med egoisme.

Vi har en tilbøyelighet til å anta at andre mennesker har alt på plass i livet, og at det er vi som henger etter og som fremdeles sliter med det grunnleggende. Vi kan prøve å være tapre, men under overflaten kan det føre til negativ tenkning om vår egen verdi og forholdet til Gud. Men det vi ser hos «de andre» er ikke deres tankeprosesser. Vi ser ikke kampene deres, hva de sliter med eller det negative tankegodset som de må beseire.

Det som alle har til felles

Det er noe som alle har til felles, og det er kjødet eller det vi kan kalle «mitt liv» – som er meg etter min natur. Og dette er det samme for alle som vil følge Kristus – det er et kjød å beseire. Selv når folk har hyggelige personligheter og er «finere» enn meg, når det gjelder denne kampen mot kjødet er vi alle på lik linje. Det som teller er ikke en hyggelig personlighet, men en vilje til å finne mitt liv og miste det.

Det grunnleggende første prinsippet for alle oss som vil være som Kristus, er å tro dette:

«For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt.» Romerne 7,18.

Det grunnleggende andre prinsippet for alle oss som vil være som Kristus, er å tro dette:

«Den som finner sitt liv, skal miste det.» Matteus 10,39.

Hva vi skal være opptatt med

Fokuset vårt bør være på hva vi finner av livene våre i løpet av hverdagen, ikke hvordan andre mennesker er. Og for å finne livet vårt må vi lete etter det; hver eneste gang vi finner noe i livene våre som er i strid med Guds natur og vi fornekter det, har vi kommet videre til å bli mer lik Jesus. Vi lykkes best når vi slutter å være vage, la være å prøve å være et «bedre menneske» som de menneskene vi møter som alltid ser ut til å være snille og tenke på de andre. Kristi legeme er ikke bygget av mennesker som prøver å være hyggelige mot hverandre; det er bygget av at folk finner livet og mister det. Dette er klippen som fellesskap bygges på.

La oss være spesifikke om fienden vår – jeg vet hvor kampen har stått i dag, men det har vært mellom meg og Gud. Kanskje ingen har lagt merke til at jeg har følt meg «ynkelig og fattig og blind og naken», eller at jeg har kjempet mot harme, misunnelse eller selvgodhet.

Men det som folk legge merke til hvis jeg kjemper rettmessig, er at det begynner å skje en forandring i meg. Noen ting kan ta lengre tid enn andre, men vi må ikke være redde for kampen, fordi vi er garantert suksess.

«Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» Filipperne 1,6.