Nyttårsforsett

Burde jeg ikke gripe muligheten til å få seier i dag? Ikke fordi det er nyttår, men fordi Gud har kalt oss til å ta opp vårt kors hver dag.

Når vi nå går inn i nok et nytt år, har mange av oss en tradisjon med nyttårsforsetter av forskjellige slag. Nå skal man endelig ta tak i uvanene – en gang for alle. Har du vært dårlig til å trene, er det tid for en ny, aktiv hverdag. Har man kanskje spist litt for mye av det man helst ikke bør putte i seg, settes det en stopper for det idet klokken passer midnatt ved årsskiftet. Fra 1. januar skal det bli noe helt nytt! «Jeg skal aldri mer…» eller «fra nå av skal jeg…». De ordene der lyder ganske kjent. Det er vel ikke første gang vi har sagt akkurat dette? Klarer vi å holde løftene denne gangen?

Planer og drømmer er ikke nok

Nyttårsforsetter er en fin ting. Vi får et lite spark bak til å faktisk fullføre noe som kanskje har vært planlagt lenge. Men hvorfor vente til akkurat nå med å reagere? Hvorfor gjorde vi ikke noe i går, eller i forrige uke? Kanskje har man ventet et helt år – helt siden forrige januar, da det sprakk allerede etter to uker? En ting er joggeturen som lot vente på seg i fire måneder fordi man ikke orket kulden, eller at budsjettet ikke fungerte akkurat så bra som det skulle. Men hva med de virkelige syndene; de som hindrer at Gud kan gjøre en forvandling i oss? Like treg i avtrekkeren der?

«…og så vet dere ikke hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare en røk, som er synlig en kort stund og så blir borte.» (Jak. 4,14)

Vi vet faktisk ikke når vi har vår siste dag. Det kan vel egentlig være det samme om man rekker å gå ned de fem kiloene eller om man ikke fikk reist verden rundt. Det som virkelig er alvorlig, er hvorvidt man har ting i orden i forhold til Gud! Har vi tatt det nøye med våre tanker, renset ut alt vi har sett av synd og egoisme i våre liv? Hva sier samvittigheten – er noe gjemt unna, spart på? Har det seg slik at planen var å få det i orden? Det holder dessverre ikke med planer og visjoner den dagen man skal møte sin Skaper. Da holder det ikke om vi skulle slutte å være late og egoistiske fra nyttår – eller fra i morgen. Det må skje noe nå – i dette sekund!

Motivasjon og håp

Like viktig er det å fortsette, ikke gi opp, ikke bli slapp. Konsekvensene ved å dabbe av etter noen uker er langt mer alvorlige når det kommer til å tjene Gud. Løper man på denne banen, kan man ikke bare stoppe med god, eller halvgod samvittighet. Men i motsetning til en sliten og lei jogger, som prøver å komme i form etter jula, har en Jesu disippel motivasjon og håp av helt andre dimensjoner.

«Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» (Jes. 40,31)

Gud kalte oss til å ta vårt kors opp hver dag!

Disse får sin kraft hos Gud – en kraft som er langt sterkere enn muskler, langt større enn menneskelige drømmer og visjoner. Med Guds hjelp skal vi nå det målet vi har satt oss; å få rikelig del i Kristi liv. Grip muligheten til seier i dag – ikke fordi det er nyttår – men fordi Gud kalte oss til å ta vårt kors opp hver dag! (Luk 9,23)

«Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!» (Sal. 118, 24)