Onde mistanker og antagelser

Onde mistanker og antagelser om ulike mennesker og forhold springer ut fra kjødelighet. Man ser og hører, og så dømmer man deretter ut fra kjødet. Ofte har man egentlig bare vært travelt opptatt med å blande seg i andres saker. Dette resulterer i mye unødvendig uro, først i en selv og deretter ved at man gjennom tomt prat bringer det videre til andre. Selv om dette gjerne skjer under dekke av at man er bekymret og har omsorg for den personen det angår, ligger det opphøyelse og hovmod bak.

Kjødelig sinnet eller åndelig sinnet

«Døm ikke etter synet, men fell en rettferdig dom!» sa Jesus. Johannes 7, 24. Hvis man blir spurt om den informasjons­kilden man baserer sine konklusjoner på, vil det ofte vise seg bare å være mistan­ker og antagelser i egne eller andres menneskelige tanker. Kilden kan være ens egne slektninger eller andre som er blitt fornærmet eller har tatt anstøt. Dette er langt fra rettferdig.

Hvilken motsetning dette er til det eksempel som Kristus og hans tjenere har gitt oss. «Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører.» Jesaja 11, 3. «Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven.» 1. Korinter 2, 3.

I Sirak 19, 13-15 står det: «Tal åpent ut med din venn – kanskje har han ikke gjort det ryktet sier? Og om han har gjort det, så sørg for at det ikke skjer igjen. Tal åpent ut med din neste – kanskje har han ikke sagt det ryktet sier? Og om han har sagt det, så sørg for at han ikke gjentar det. Tal åpent ut med din venn – det lyder jo så mye sladder, og du må ikke tro alt du hører.» Dette kan ofte være en enkel oppskrift på å komme til hvile, og styrke samfunnet i stedet for å ødelegge det. Alternativet er gjerne å søke råd i ens egen sjel, eller i andre kjødelig sin­nede sjeler for å finne støtte og sympati.

Onde mistanker kommer fra en mangel på kjærlighet

Apostelen Paulus hadde tillit til brø­drene i Roma, at de var «… fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre.» Romerne 15, 14. Ofte er det kanskje mangel på slik godhet og kjærlighet til hverandre som tillater mistanke å bli værende i ens tanker, og at disse formidles til andre, i stedet for å gå til den det gjelder for å bringe hjelp.

«Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er.» Jakob 3, 14-16. Hvor komplisert og forvirrende ting lett blir gjennom visdommen der nedenfra. Man blir åpen for ondskapens kilder, og kan raskt bli besmittet av onde åndskrefter. De som tidligere var ansett som dyre­bare og elsket kan det nå bli stilt spørs­målstegn ved, dømt, ja, til og med for­dømt. Man er kommet langt bort fra den enfoldige troskapen mot Kristus, ved at man har gitt rom til avind eller det å søke sitt eget.

Evangeliets sunne ord

«Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker …»  1. Timoteus 6, 3-4.

La oss vende oss bort fra all vår men­neskelige dårskap og holde fast ved de sunne evangeliets ord, kilden til all frelse, velsignelse og samfunn. La oss, som Jesus bød, fornekte oss selv og hver dag ta vårt kors opp, la være å dømme, slik at vi ikke selv blir dømt, være fattige i ånden, og elske hverandre slik som han har elsket oss. La oss gi akt på oss selv og på læren, at vi kan frelse både oss selv og dem som hører oss. Og la oss jage etter fred med alle og etter helliggjørelse, for uten dette skal ingen se Herren. (Lukas 9, 23; Matteus 7, 1; Matteus 5, 3; Johannes 13, 24; 1. Timoteus 4, 16: Hebreerne 12, 14.)