Rahab: En bibelhistorie om tro og handling

Det er ikke alltid like lett å tro at Gud har en plan og håp for oss. Hodet kan bli fullt av tanker som motvirker det oppløftede livet som Gud har kalt oss til.

Kanskje har du sagt eller gjort ting som du vet er galt. Med en stygg fortid som banker på døra, føler du at Gud aldri kunne akseptere deg.

Kanskje du ser den store forskjellen mellom livet ditt og Skriftene. Akkurat som det er lett å skamme seg over tidligere handlinger, vet du at det er lett å skamme seg over mangelen på gudsfrykt. Du vil komme til et liv i renhet og godhet, men det er så langt fra virkeligheten.

Ikke gi opp! Uansett hvor mørkt ting kan virke, har du en fremtid og håp – akkurat som Rahab fra Jeriko.

Tilsynelatende håpløs

Rahab var en kanaanittisk kvinne, fra et land som var kjent for avgudsdyrkelse. Ifølge loven hadde Rahab ingen del i Israels løfter: Hun var en skjøge, som var en styggedom for Herren.

På grunn av Abrahams rettferdighet hadde Gud lovet landet Rahab bodde i til Israels folk. (1. Mosebok 17,8.) Da Rahab og hennes folk fikk beskjed om at Israel skulle komme for å erobre Jeriko, som var en viktig by i Kana’an, fryktet de for livet, og visste at den samme Gud som hadde fridd sitt folk fra Egypt også ville gi Israel seieren i Jeriko.

«Da vi hørte det, ble hjertet vårt fullt av angst, og nå er det ingen som våger å møte dere. For Herren deres Gud, han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede.» Josva 2,9-11.

Allerede før Rahab møtte israelittene og deres mektige hær, trodde hun på Israels Gud. Hun hørte om hans makt og hvordan han hadde reddet og beskyttet Israel, og hun fikk tro i sitt hjerte at han virkelig var Herren.

Men utad så det ikke håpefullt ut for Rahab. Hvilken grunn hadde hun til å håpe eller tro på at hun kunne bli skånet? Hvorfor ville denne Gud, som hun ikke hadde kjent før, ha noen grunn til å favorisere henne eller være barmhjertig med hennes familie fremfor andre i Jeriko?

Ved tro

Til tross for at alt tilsynelatende så håpløst ut, fortvilte ikke Rahab. Da to israelittiske speidere kom hjem til henne, gjemte Rahab dem for kongen. Frimodig ba hun speiderne om å sikre at hun og familien skulle bli frelst fra døden da Israel inntok byen. Mennene sa til Rahab at hvis hun bandt den samme skarlagenrøde snoren i vinduet som hun hjalp dem å rømme ut av, ville hun og alle i huset hennes blitt spart. I full tro, bandt Rahab snoren i vinduet sitt og sa: «La det være som dere sier!» (Les hele historien i Josva 2.)

For en holdning! Selv om ting så ganske mørkt og umulig ut, klamret Rahab seg til håpet og troen på at hun og hennes familie kunne bli frelst.

I Hebreerne 11 skriver apostelen om troens kraft. Han begynner kapittelet med å skrive: «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd.» Hebreerne 11,1-2. Kapittelet fortsetter med mange eksempler på mennesker som tok avgjørelser i tro, og Rahab er inkludert i denne listen: «Ved tro unngikk horkvinnen Rahab å gå til grunne sammen med de vantro, fordi hun tok imot speiderne med fred.» Hebreerne 11,31.

Det betydde ikke noe for Gud hva Rahab hadde gjort eller ikke gjort før. Det var ikke relevant hvilken familie hun ble født inn i, eller hvor hun bodde. Det som betydde noe var at hun trodde på Gud, og trodde at han kunne frelse henne.

Fordi hun var hedning – noen som ikke var av Israels folk – var Rahab ikke delaktig i Israels løfter. Likevel trodde hun uforbeholdent at Gud kunne gjøre det samme for henne som han hadde gjort for Israel, og denne troen fikk henne til å handle for å gjøre Guds løfter til sine egne, og det var denne troshandlingen som rettferdiggjorde henne. (Jakob 2,25.)

Håpet vårt

I dagens samfunn er det kanskje ikke en vanlig bekymring at byen vår vil bli beleiret – eller at vi vil trues med døden på samme måte som Rahab opplevde. Men Guds ord forteller oss at «… syndens lønn er døden». (Romerne 6,23.) Vi har alle syndet, men hvis vi tror, ​​har Gud også en plan for å frelse oss fra den ødeleggelsen og å gjøre oss til hans løftes arvinger!

«For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.» Titus 2,11-14.

«Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom han er ren.» 1. Johannes 3,1-3.

Dette betyr at vår tro vil føre oss til å handle, akkurat som Rahab – at vi fornekter ugudelighet og verdslige lyster som vi blir fristet til! Derfor skriver Paulus om troens lydighet. (Romerne 1,5.)

Rahab ble en del av arven

På grunn av sin tro ble Rahab og familien hennes spart, podet inn i Israels folk. (Josva 6,22-25.) Rahab selv ble en del av Jesu slektstavle. (Matteus 1,5.)

Rahabs eksempel står som et vitnesbyrd for oss i dag, og lærer oss at uansett hvordan ting har gått tidligere – eller hvor mørkt ting kan fremstå i nåtiden – vil tro på Gud og lydighet mot hans ord redde oss fra syndens ødeleggelse og gi oss fremtid og håp i Guds rike.

La oss benytte oss av mulighetene som er åpne for oss i Kristus Jesus, og kjempe i denne samme troens ånd, slik at vi også kan få del i arven som Gud har lovet alle de som har satt sitt håp til ham!