Rett og galt

En mann kjører på rødt lys og treffer en annen bil. Politiet ankommer stedet og spør hva som skjedde. Hvorfor lyver ikke mannen?

En dame går og kikker i en smykkebutikk da hun ser en ring hun har veldig lyst på, liggende på disken. Det er ingen i nærheten og hun kunne lett snappet den til seg. Hvorfor tar hun den ikke?

I det siste har jeg tenkt mye på ordene «rett» og «galt» og på hva de betyr for folk. De fleste mennesker lever sosialt akseptable liv i henhold til lovene i landet. De stjeler ikke og fornærmer ikke folk som irriterer dem. De fleste studenter gjennomfører utdannelsen uten å jukse på eksamen selv om fristelsen kan være stor, og de aller fleste fyller ut selvangivelsen sin ærlig og etter beste evne.

Hvorfor gjør man det rette?

Men hvorfor? Lar damen i smykkebutikken ringen ligge fordi hun vet at det er galt å stjele og dermed avstår fra det, eller er det fordi hun vet at det er overvåkningskameraer i butikken?

Forteller mannen fra ulykken sannheten til politiet fordi det står 14 vitner på busstoppet like ved, eller fordi han vet at det er galt å lyve og velger å gjøre det rette?

Hva med deg? Hvis du hadde sjansen til å stjele 500 000 kr med 100 % garanti for at du aldri ville bli oppdaget, ville du gjøre det? Kanskje er 500 000 kr litt mye. Du tar jo penger fra uskyldige mennesker. Hva med 50 000 kr? 20 000 kr? 3 000 kr?

Det er stor forskjell på å «gjøre det rette» fordi man frykter konsekvensene av uærlighet og på å gjøre det fordi man av hele hjertet ønsker å gjøre det rette. Det er vanskelig å alltid måtte gå imot det man vil, og nekte seg selv det gale man vil gjøre, vel vitende om at i morgen kommer man til å ville akkurat det samme og man må fornekte det igjen.

Elske å gjøre det rette?

Tenk deg at det går an å ville gjøre det rette. Det ville gjort ting så mye enklere! Ville det ikke vært bedre å ha et brennende ønske om å være sannferdig, oppriktig og ærlig? Slik hadde Jesus det. Det står skrevet om ham i Hebreerne:

«Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre» (Hebreerne 1, 9).

Svaret er veldig enkelt. Jesu kjærlighet til Gud gjorde at han kun ønsket å gjøre det som var til Guds behag. Han ville behage Gud mer enn han ønsket å gi etter for sine egne lyster. Tenk på noen du elsker høyt. Du ville ikke ønske å såre dem på noen måte, ville du? Du vil at de skal være lykkelige, og hvis du elsker dem høyt nok ville du vært villig til å gi opp andre ting i livet for at de skal være lykkelige.

Et nytt sinn

Det er akkurat det samme med Gud og Jesus. Når du forstår hvor høyt de elsker deg vil du føle det samme. Gud som elsket verden så høyt at han ga sin Sønn, den enbårne (Joh 3,16), og Jesus som utøste sitt eget blod for å frelse oss fra våre synder (1. Peter 1, 19).

Plutselig forandrer hele innstillingen din seg. Menneskenaturen din har ikke forandret seg, så du vil fremdeles bli fristet til å lyve, baktale, være uærlig, osv. Men nå har du fått et nytt sinn! Der du tidligere ville gi etter for fristelsen vil du nå motstå fristelsen fordi du ikke vil gjøre det gale lenger. Du elsker Jesus og vet at løgn og uærlighet ikke er til behag for ham.

Ettersom menneskenaturen fortsatt bor i deg må du fremdeles ta valg, men det er ikke lenger vanskelige valg. Du fornekter tilbøyeligheten din til å synde, fordi du elsker Jesus. Du trenger ikke lenger se for deg et langt liv hvor du stadig må stoppe deg selv fra å gjøre det du har lyst til av frykt for hva andre måtte mene om deg. Etter hvert som du fortsetter å fornekte deg selv vil du merke en forandring i måten du reagerer på. Den iboende synden i menneskenaturen din, synden i kjødet, mister sin kraft litt om litt. I Bibelen står det at det blir brakt til døde. Det blir faktisk lettere og lettere, og en dag blir du ikke lenger fristet på det området. Kan du tenke deg noe bedre enn det?

Kristi sinn

Dette står tydelige beskrevet flere steder i det nye testamentet. For eksempel: «Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve» (Romerne 8,12).

«Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden» (1. Peter 4,1).