Historien om Rut slik du kanskje aldri har tenkt på den før

Rut kan kanskje få tittelen som beste svigerdatter noensinne. Men Ruts bok er mer enn den ser ut til å være ved første øyekast. Nylig oppdaget jeg parallellen mellom den kjente fortellingen og et liv i den nye pakt.

Rut og No’omi

Her er en rask omtale av Ruts bok:

No’omi hadde flyttet til Moab og mistet alt der, inkludert sin mann og sine to sønner. Så bestemte hun seg for at det var på tide å reise hjem til Juda. Det må ha vært hjerteskjærende for henne å starte returreisen uten de som hun hadde kommet med. Men hun hadde sine to unge svigerdøtre, Orpa og Rut med seg. På den tiden forble de en del av hennes husstand, selv om deres ektemenn var borte.

Et sted underveis må No’omi ha tenkt på hvor mye de to jentene skulle gi opp ved å forlate det som trolig var det eneste hjemmet de noen gang hadde kjent. Hun ba dem om å snu å dra tilbake til sine mødres hjem. Først motsto begge de unge kvinnene, men til slutt overtalte hun Orpa, som kysset No’omi og dro hjem. Men Ruts bok forteller oss at Rut ikke kunne overbevises. Hennes forpliktelse til svigermoren var for sterk. «Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet enn døden skulle skille meg fra deg», sa hun til No’omi.

Den gangen var nok ikke livet så lett for to enker, og de opplevde sannsynligvis sult og fattigdom da de kom til Juda. Men de hadde en rik slektning, en mann som hette Boas, og Rut gikk til hans åker, hvor høsten ble tatt inn, for å samle gjenværende korn. Boas la merke til henne der, og han hadde allerede hørt om hennes hengivenhet og omsorg for No’omi. Så tok han henne under sin beskyttelse, lot henne sanke aks og ga henne mat. Etter en tid giftet Boas og Rut seg.

På grunn av Ruts hengivelse og kjærlighet til No’omi, og at hun nektet å vende seg tilbake fra det hun visste var veien hun skulle ta, velsignet Gud henne stort. Hun og No’omi gikk fra å være fattige enker til et sikkert liv. Hun ble også oldemor til kong David, og på den måten var hun også en av forfedrene til Jesus Kristus selv. Alt dette kan leses i Ruts bok.

Ruts bok og oss

Så hvordan har denne historien noe som helst betydning for vårt liv i dag?

Vi må også ta en beslutning om å vende ryggen til våre gamle liv og starte på en ny reise. Gud kaller oss og drar våre hjerter til ham, og vi får tro til å begynne et nytt liv. Dette betyr at vi gir opp all vår egen vilje, og alt annet som Gud krever av oss – alt det som hindrer oss fra å følge Jesus ett hundre prosent. Jesus sa: «Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel.» Lukas 14,26. Dette synes å være kraftig kost og mye å gi opp, men det betyr ikke at vi vender ryggen til alle vi kjenner. Det betyr snarere at vi ikke tillater at noe eller noen avleder oss fra å følge ham.

På samme måte som Rut kanskje ble fristet til å forlate No’omi og komme hjem, vil Satan forsøke å overtale oss til å vende tilbake til våre gamle levemåter. Men vår forpliktelse som disipler må være hundre prosent. Ved tro blir vår personlige vilje, følelser og lyster beseiret når vi følger Kristus. Det vi har etterlatt oss, blir som søppel for oss når vi får øynene våre åpnet for velsignelsen som kommer av å følge Jesus ut av kjærlighet til ham.

«Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus …»  Filipperne 3,7-8.

Prøvelser, hjelp og belønning

Vi møter prøvelser når vi går denne veien. Våre prøvelser er ikke nødvendigvis ytre ting, som sult eller fattigdom. Vi må stride troens gode strid for å gjøre Guds vilje, som går imot kjødets lyster. Men det er gjennom disse prøvelsene, som Peter beskriver som å bli prøvd i ilden, at vår tro blir ekte og verdifull. Da kan den «finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse». 1. Peter 1,7.

Rut visste at de ville finne hjelp hos deres slektning, når de var i nød. Vi må også oppsøke det som vi vet vil være av evig verdi – et forhold til Gud, som har all makt i himmelen og på jorden, og kan hjelpe oss med den samme makten. Foruten å hjelpe oss på alle mulige måter i dette livet, forbereder han også et sted for oss i det kommende livet. Be til ham, tro på ham, hold deg nær til ham, dyrk et fortrolig forhold til ham. Han er vår venn og hjelper i den grad som vi har tillit til ham, fra de største prøvelsene i livet til de minste dagligdagse forholdene.

Våre prøvelser blir lettere når vi vet hva sluttresultatet er. Trofasthet vil gi oss det rikest mulige liv. Vi blir dyktiggjort, stadfestet, styrket og grunnfestet. (1. Peter 5,10.) Gud kan da bruke oss i sin tjeneste, vi blir likedannet med Kristi bilde, våre liv blir velsignet på jorden, og en dag skal vi være sammen med vår Herre som medarvinger med ham i all evighet! Trofasthet gir rik belønning! (Romerne 8,28-29; Romerne 8,16-17.)