Gå til innhold

Sabbaten og tienden – gjelder de i dag?

Gjelder loven om sabbaten og tienden i Den nye pakt? Hva er ånden i disse budene?
The Sabbath and tithing – are they applicable today?

Jesus opphevet ikke loven men oppfylte det

Mange er i sterk tvil om hvorvidt de skal holde sabbatens lørdag, den sjuende dag, hellig, eller om det bare var for jødene i Den gamle pakt. Ingen kan nekte for at sabbatsbudet hadde en stor plass hos Moses og profetene. Ja, helt fra skapelsen av ble den sjuende dag helliget av Herren. Men merkelig er det at nettopp det budet ble Jesus mest anklaget for at han brøt.

Det har blitt sagt at Jesus har opphevet sabbatsbudet. Men det passer ikke med hans egne ord, når han sier: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Matteus 5,17. Altså er ikke Jesus kommet for å oppheve sabbatsbudet, men for å oppfylle det. Vi leser da videre hvordan Jesus oppfylte loven og profetene: «Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. … Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte.» Matteus 5,21-22.27-28.

Slik tok Jesus alle budene. Han oppfylte dem. Loven kom ikke med det fullkomne, men det gjorde Jesus. Sabbatsbudet var ingen unntakelse. I samme ånd kan vi og ta det bud og si: Dere har hørt det er sagt: Du skal holde den sjuende dag hellig. Men jeg sier dere at alle dager skal være hellige. Det står om sabbaten: «Når du holder din fot tilbake på sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk …» Jesaja 58,13. Når vi ser på det de ikke måtte gjøre på sabbaten, må vi ikke da spørre: Har vi da lov å gå våre egne veier og føre tomt snakk på de andre dager?

Sabbatens ånd – lovens bokstav

I den gamle pakt fikk de seks dager å arbeide på. Da drev de sine egne gjerninger, men den sjuende dag skulle høre Herren til, da skulde de vareta det Herren ville ha varetatt. Mon Jesus tok det slik? I Jesaja sto det at de æret dagen ved ikke å gå sine egne veier og ikke føre tomt snakk. Jesus oppfylte dette bud. Han æret alle dager ved alltid å ta vare på det Herren ville ha varetatt og ikke søke sitt eget. I den nye pakt er vi blitt tjenere for ånd og ikke for bokstav. (Romerne 7,6) Dette forsto ikke fariseerne, og når Jesus støtte an mot bokstaven i sabbatsbudet, anklaget de ham. Men han støtte aldri an mot sabbatsånden, selv om han plukket aks. (Matteus 12,1-14; Markus 2,23-28) Slik og med de andre bud, når han ikke dømte kvinnen som var grepet i hor. (Johannes 8,3-11)

Selv om jødene i Den gamle pakt holdt sabbaten efter bokstaven, så holdt mange av dem den likevel ikke. De var i en feil ånd, og hadde ingen hvile. De bare ventet på at sabbaten var slutt, så de kunde selge korn og gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten. (Amos 8,5) I dag er det mange mennesker som kan kalles for søndagskristne. De lever i verdensånden, men om søndagen går de i kirke eller på møter, de holder andakter og ser fromme ut. Når derimot mandagen kommer, fortsetter de med å søke sitt eget.

Apostlene var kommet inn i et helt annet liv, når de skriver: «La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!» Kolosserne 3,16-17. Dette gjelder ikke bare lørdagen eller søndagen, men alle dager. Å være ivrig for å holde sabbaten – den sjuende dagen – kommer av at man er tjener for bokstaven, og tar vare på dager og måneder og tider og år. Annerledes er det med dem som er blitt sønner. Gud har sendt sin Sønns Ånd i deres hjerter, og i denne Ånd lever og vandrer de – ikke én dag, men alle dager og tider. (Galaterne 4,16-11)

Umulig å gå inn i hvilen under loven

Sabbaten er et tegn og et vitnesbyrd mellom meg og dere, sa Gud til Israel. De hadde ikke hvile i Egypt og ikke i ørkenen, men sabbatsbudet sto der og vitnet om at Gud skulle føre dem til hvile i det lovede land. Men Josva maktet ikke å føre dem til hvile. (Hebreerne 4,8) De var ulydige og sluttet pakt med fienden. (Dommerne 2,1-4) Men nå forkynnes det glade budskap til oss. «Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.»  Hebreerne 4,10.

«Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. … og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort.» 1. Mosebok 1,31; 1, Mosebok 2,1-3) Hadde ikke alt vært overmåte godt, kunde ikke Gud ha hvilt. Med Kristus kom tiden da alt kan settes i rette skikk, så vi kan være fullkomne efter samvittigheten og hvile fra våre gjerninger. (Hebreerne 9,10) De som ikke har god samvittighet kjenner dette. De har ikke hvile hverken lørdag, søndag eller mandag. Men de som lever i Kristi Ånd og setter sitt legeme inn som et Gud velbehagelig offer, de går ved tro inn i sabbatshvilen hver dag. De hviler fra sine gjerninger som Gud fra sine. (Hebreerne 4,1-11)

All denne diskusjon om vi skal holde lørdag eller søndag, er mangel på åndelig forståelse. Gud hvilte efter å ha arbeidet, og det står ikke at han begynte å arbeide igjen. Under loven arbeidet de og strevet og slet, men de kom ingen vei. De maktet ikke å holde den og kom ikke til hvile. Derfor sier Jesus: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» Matteus 11,28-30.

Sabbatshvilen begynte med Jesus. Han oppsto på den første dag. Da begynte en ny tid. Han gir hvile. Derfor kan det godt passe å ha den første dag som hviledag. Menneskene trenger en dag som de kan være fri fra jordiske forpliktelser, så de kan få tid til å samles om Guds ord. For den som har åndelig forståelse, spiller det ingen rolle hvilken dag de tar til det. For hver dag setter han sitt legeme inn som et offer for Guds vilje. Tjener han penger, så er det ikke i ærgjerrighetens ånd og havesykens ånd, men i Kristi Ånd tjener han dem og forvalter dem. (Apostlenes gjerninger 4,32; 1. tessaloniker 2,9; Efeserne 4,28) Han går ved troen inn til hvilen.

Tienden: 10 % eller 100 %?

Det med å gi tiende er også et problem for mange, nettopp fordi de er tjenere for bokstav og ikke for ånd. Men ut fra det som før er forklart, forstår vi også det med tienden. I Den gamle pakt, som jo bare var en skygge av de kommende goder, skulle de gi 10 % til Herren, og de andre 90 % kunne de bruke etter sin egen vilje. Mon det var slik Jesus tok det? Avskaffet han tienden? Nei, han kom med det fullkomne; han ga seg selv og alle 100 % til Faderen. Derfor lød budskapet fra hans munn: Ingen kan være min disippel uten han oppgir alt. (Lukas 14,33)

Når snakket apostlene om å gi tiende? De sier: «Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver». 2. Korinter 9,7. (Les 2. Korinter 8 og 2. Korinter 9) Ja, sier du, men dette gjelder frivillige gaver, og det kommer utenom tienden. Når du sier slik, åpenbarer du nettopp hvor stor trelldom du er i. Tienden er ikke frivillig, den blir så å si krevet av medlemmene. Ved å begrense seg til å gi tiende, har de ikke kommet inn i budets ånd.

Å gi i Den nye pakt

Det står om Jesus at han ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik. men at han uttømte seg selv og tok en tjeners skikkelse på seg. (Filipperne 2,5-8) Det var frivillig at vår Herre Jesus Kristus for vår skyld ble fattig da han var rik, for at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. (2. Korinter 8,9) Skal vi være lemmer på Kristi legeme, må vi komme inn i frihetens fullkomne lov. Her  er tiende og noen frivillige gaver utilstrekkelige, men vi må gi oss selv først til Herren og til menigheten efter Guds vilje. Har vi gitt oss selv, så har vi også gitt alt det vi eier.

Fullkommenhet kommer ved Kristi Ånd, og det er bedre å ha samfunn med én som ved Kristi Ånd er et lem på Kristi legeme, enn med hundre tusen som treller i bokstavens gamle vesen. Det er bedre å motta én krone gitt av hjertet, enn hundre tusen gitt av plikt og for et syns skyld.

La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til hvilen. (Hebreerne 4,11-13)


Dette er en redigert versjon av en artikkel som først ble publisert med tittelen «Sabbaten og tienden» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i oktober 1943.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag

Du er kanskje interessert i å lese mer på vår emneside om Bibelstudier og -kommentarer eller i disse utvalgte artikler:

Hva gjør du som kristen på mandag?

Natur- og livslovene

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Den nye pakt og lovløshetens hemmelighet

Den nye pakt er en personlig pakt som vi gjør med Gud, hvor vi forplikter oss til å adlyde all hans vilje og til gjengjeld forplikter han seg til å utstyre oss med alt vi trenger for å gjøre dette. Lovløshetens hemmelighet er at folk flest bortforklarer denne delen av nåden som Jesus har overlevert oss, og i stedet forvender de Guds nåde til en tillatelse til å synde.

Følg oss