Salige er de som sørger, for de skal trøstes

«Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» Matteus 5,4.

Alt kan forståes riktig, og alt kan misforståes. Vanligvis er det dessverre langt mere misforståelser enn det er rett forståelse av Guds ord. Alle syndere er adskillig formørket, langt mere enn de aner.

Salige er de som sørger – med bedrøvelse etter Guds sinn

Ovennevnte herlige ord blir lett misforstått. De fleste som sørger, får ingen trøst, nettopp fordi deres sorg slett ikke er noen Gud velbehagelig sorg, men tvert imot en i høy grad unødig og skadelig sorg!

Den Gud velbehagelige sorg, som gjør at vi får sann trøst og blir lykkelige, det er at vi er bedrøvet over at vi gjør våre saker så dårlig, altså våre egne saker, ja, en bedrøvelse over at vi ikke på langt nær er slik som vi burde være, slik som Guds ord lærer oss, og formaner oss til på alle mulige områder. (2. Korinter 7,9-11.)

Dette behager Gud i den grad at han gir oss sann, virkningsfull trøst, slik at vi straks blir lykksalige, for det står ikke «skal bli salige», men er salige.

Og den eneste tilstrekkelige trøst for alle de som har denne Gud velbehagelige sorg over seg selv, er en forsikring fra Guds side om at det skal lykkes i alle deler her i nådens tid å bli slik som Gud vil ha oss.

Fordi vi tror denne hans sanne trøst, begynner vi straks å kjenne lykksalighet lenge før vi har fått del i alt det herlige som vi sikkert kommer til å få del i, nettopp fordi vi har, vedvarende, Gud så velbehagelige sorg i vårt indre.

Denne sorg virker som en magnet som trekker Guds rikes innhold ned til oss, og inn i dypet av vårt hjerte. Slik blir vi her i utlendigheten forvandlet i vårt indre. Høylovet være Herren!

Hva vi sår, det må vi høste

Men – like så høyt som denne edle sorg og bedrøvelse og misnøye med oss selv behager Gud, og verdsettes av ham, like så vred er Gud på at vi er misfornøyde med andre, og beklager oss og besværer oss over dem, og gjør oss sorger over dem, i stedet for å sørge over at vi selv har vanskelig for å tåle dem og bevare kjærligheten til dem osv.

Å kritisere og dømme dem i stedet for å dømme oss selv, er noe av det verste vi kan ta oss til. – Ja, så ille kan det være at man til og med kan kritisere og dømme Gud selv, idet man er misfornøyd med hans styrelse! Man er vel da ikke oppmerksom på hva man egentlig gjør!?

Tenke seg til: Dømme alt og alle og til og med Gud selv, i stedet for å dømme seg selv!

Alt går nøyaktig etter livets Ånds lover! Hva vi sår, det må vi høste. F. eks.: «Gi, så skal det bli gitt dere!» Lukas 6,38.  «… den som fornedrer seg selv, skal opphøyes», enten han vil eller ei. Matteus 23,12. «Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» Matteus 5,4. «… de som hungrer og tørster etter rettferdigheten [etter selv i alle deler å gjøre det som rett og godt er] … skal mettes.» Matteus 5,6.

Og dette er så sikkert, så sikkert, så sikkert! Ja, i den grad at det ikke bare kan skje, og heller ikke bare at det skjer, men det kan ikke unngås!

Artikkelen ble først publisert med tittelen «Lykksalig er de som sørger for de skal trøstes» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i februar 1985.
© Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag | ActiveChristianity