En lengsel etter Guds lov

«Vend løgnens vei bort fra meg, og unn meg din lov!» Salme 119, 29.

Dette var et stadig rop og en inderlig bønn, som David hadde i sitt hjerte.

Salme 119

Forbarm deg over meg! Gi meg visdom ovenfra! Gi meg innsikt i dine herlige lover!

«Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!» Salme 119, 18.
«Min sjel er knust, så jeg lengter etter dine lover til enhver tid.» Salme 119, 20.
«Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.» Salme 119, 92.
«Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.» Salme 119, 130.

Vi ser dypt inn i salmistens rene og gode hjerte. Han ville aldri hatt en slik lengsel og bønn i sitt hjerte, dersom han oppfattet Guds lov som en begrensning! Nei, han forstod at disse lover var nøkkelen til fremgang og vekst. De ville vise vei for den gjerningen Gud hadde gitt David å utføre. Slik vil også enhver oppriktig tjener ha det i sitt hjerte.

Kjærligheten til Gud og til menneskene som vi skal betjene, må være opphav til trangen etter å skue de underfulle ting i Guds lov. Dette er den bedre vei til nådegavene: Kjærligheten.

David elsket rettferd, og han så at Guds lov ville bli til en stor velsignelse både for han selv, og for folket. «Min sjel er knust, så jeg lengter etter dine lover til enhver tid.» Salme 119, 20. Når min sjel er knust, ja, da har jeg ikke noen tankebygninger, ikke noen sterke meninger om andre mennesker eller saker og ting rundt om i menigheten. Da har jeg heller samfunn med David i at «Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.» Salme 119, 130.

Livets Ånds lov

«For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» Romerne 8, 2. Trangen etter livets Ånds lover bør ha sitt utspring i kjærligheten, og ikke i frykten for å gå fortapt. Dette gjorde David til mannen etter Guds hjerte, til en konge som Gud kunne betro et slikt evig kongedømme – Davids hus!

«Fra hans leppers bud vek jeg ikke. Fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.» Job 23, 12. Gud gir sine lover kun i slike menneskers sinn og skriver dem i deres hjerter; slike som har satt til side sin egen menneskelige forståelse, og er mottagelig og hungrig etter Guds visdom.

Måtte kjærligheten bli rikere, og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet, så Gud kan åpenbare de underfulle ting i sin lov i stadig større grad!