Forakt for den ringe er å håne Gud

Vårt forhold til de ringe og de som blir foraktet i denne verden, gjenspeiler vårt eget forhold til Gud, Skaperen.

Skrevet av Kåre J. Smith
Forakt for den ringe er å håne Gud

«Den som undertrykker en arming, håner hans skaper. Men den som har medynk med den fattige, ærer Skaperen.» Salomos Ordspråk 14,31.

Gud forakter ingen

I kjødet ligger det en lyst til å hevde seg og få ære. Og trangen er som regel så stor, at bare det skjer, så gjør det ingen ting om det er på en annens bekostning.

Vanligvis er det de forsvarsløse og arme som kjenner trykket. Disse er det lett å sette til veggs. De har som regel heller ikke mange forsvarere, da de fleste ser opp til storhet. Armingen har jo ikke skapt seg selv. Å trykke ham blir derfor å håne hans skaper. Men: «Deres gjenløser er sterk, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Han skal sannelig føre deres sak …» Jeremia 50,34.

Gud er hevner over all urett. Derfor gjelder det å vandre varlig. Barmhjertighet roser seg mot dommen. (Jakob 2,13.) «Ingen har vi gjort urett. Ingen har vi ødelagt. Ingen har vi utnyttet», sier Paulus. 2. Korinter 7,2. Han hadde frykt over seg, så han ikke skulle være til anstøt for en av dem som Jesus var død for.

«De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet.» 1. Korinter 12,23. Ved å vitse eller være morsom på en annens bekostning, kan en lett komme til å blotte den som en etter Guds ord, skulle ikle, og dermed håner en også skaperen. «Se, Gud er sterk, men han akter ikke noen ringe. Han er mektig i forstandens kraft.» Job 36,5. Hvem kan vel sammenligne seg med Gud? Hvem har en forstand som han? Hvem kjenner alle våre skrøpeligheter slik som han? Dog akter han ingen ringe.

Guds medarbeidere i å hjelpe og velsigne menneskene

Lar vi Kristi sinn være i oss, og ydmykt akter de andre høyere enn oss selv, da blir vi til hjelp og velsignelse for menneskene. Gud har en spesiell omsorg for det som er svakt og ringe. Og han sier: «Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile». Esekiel 34,2.15.

Gud var vred på Israels hyrder, fordi de ikke hadde styrket det svake, og ikke legt det syke, og ikke ført det bortdrevne og fortapte tilbake. La oss ikle oss kjærligheten som er fullkommenhetens sambånd, og bli Guds medarbeidere slik at det ringe og svake kan folde seg ut og blomstre i Guds have. Derved så ærer vi også skaperen.


Artikkelen ble først publisert under tittelen «Forakt for den ringe» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i desember 1970
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag 1970 | ActiveChristianity

 

Kanskje er du interessert i å lese mer på vår temaside om forholdet til andre mennesker, eller i disse utvalgt artiklene:

Siterte bibelvers er hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB88/07), utgitt av Norsk Bibel.