Sammenligning stjeler gleden

Den tidligere amerikanske presidenten Theodore Roosevelt sa en gang så slående, «Å sammenligne seg selv med andre, stjeler lykken fra våre liv.» Personlig har jeg mange ganger følt at jeg ville komme til kort hvis jeg skulle måle meg mot den ene eller den andre.

«Hvorfor er det så lett for henne å snakke med folk? Alle elsker henne. Hvorfor er jeg ikke mer sånn? Jeg skulle ønske jeg var mer utadvendt og populær.»

«Folk spør alltid han om råd og hjelp. Jeg blir alltid oversett. Den hjelpen jeg har å gi er nok ikke verdt noe.»

«Han er så selvsikker. Hvorfor må jeg hele tiden føle at jeg sliter med å finne ut av ting?»

«Jeg skulle ønske. . . det må være fint. . . Det ville være enklere. . . hvorfor ikke meg. . .?»

Gud kjenner til og planlegger alt

Disse tankene er som et vakuum som suger gleden rett ut av livet. En dag som var full av solskinn kan plutselig bli mørk og dyster. Hvorfor? Fordi jeg plutselig ikke duger i forhold til et annet menneske. Livet mitt er ikke godt nok i forhold til en annens. Men Gud har ikke skapt oss til å være blåkopier av en viss standard. Han skapte hver enkelt av oss med en unik personlighet, unike evner og gaver. Unike omstendigheter. Og ja, det inkluderer meg. Å benekte det er å benekte at Gud visste hva han gjorde da han skapte meg, da han planla mitt liv. Hvis jeg tror på Gud, så tror jeg at han skapte meg akkurat som jeg er, og at han har personlig omsorg for meg.

«Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!» (Salme 139,16-17)

Det er nå opp til meg å bruke det Gud har gitt meg til å tjene og velsigne. Og jeg kan ikke gjøre det ved å se på andre og ønske at jeg var mer som dem.

I Johannesevangeliet leser vi historien om hvordan Peter spurte Jesus om Johannes. Jesus svarte: «Hva angår det deg? Følg du meg!» (Johannes 21,20-22). Det er faktisk så enkelt. Det er én ting som gjelder, og det er at jeg følger Jesus. Det spiller ingen rolle hva den ene eller den andre gjør. Det er rett og slett ikke min sak! Jeg følger Jesus. Hvis jeg virkelig arbeider med dette i mitt liv vil jeg oppleve frihet fra misunnelse og fra all lav selvfølelse, misnøye og uro som sammenligning bringer med seg.

Gjerningene som Gud forberedt for meg

Så det jeg trenger å gjøre er å slutte å sammenligne meg selv med andre mennesker, og bare være trofast mot Guds ledelse i mitt eget liv. Jeg kan ikke prøve å rette meg etter den eller den – personer som synes å være den «rette» type person, eller en som ser ut til å «ha alt». Det jeg kan gjøre er å leve mitt liv etter Guds ord. Paulus skriver: «Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» (1. Timoteus 4,16) Da renses personligheten min fra synd, og jeg blir akkurat den personen Gud mente jeg skulle være da han skapte meg. Jeg vil være i stand til å gjøre de gjerningene som han har forberedt for meg å gjøre. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» (Efeserne 2,10)

Så når jeg fristes til å sammenligne meg med andre, vet jeg hva jeg må gjøre. Jeg ber til Gud om at han skal styrke meg. «Takk, Gud, for at du har skapt meg akkurat som jeg er. Hjelp meg å være ydmyk, slik at jeg kan se hvordan jeg skal følge Jesus i gjerningene som er lagt ferdige for meg.» Hvis jeg holder blikket mitt fast på å følge Jesus, og ikke ønsker at jeg er noen som jeg ikke er, så vil han gi meg styrken jeg trenger til å tjene og velsigne med det han har gitt meg, og helt enkelt å være meg selv i renhet, kun for hans ansikt.