Sannheten bak mitt overlegenhetskompleks

I det siste har jeg blitt mer bevisst på at jeg har en tendens til å plassere meg selv et hakk over andre som – etter min mening – er mindre intelligente, prioriterer ting annerledes enn jeg gjør, eller ikke ser ting slik jeg ser dem.

Mens noen mennesker kan sammenligne seg med sine jevnaldrende og derfor utvikle mindreverdighetskomplekser, har jeg funnet ut at når jeg sammenligner meg selv med andre, ender jeg ofte opp med et overlegenhetskompleks.

Konkurranse med vellykkede mødre

Jeg har lagt merke til denne tilbøyeligheten i meg, til og med om de små tingene i livet. Jeg har for eksempel aldri vært en som holder tritt med moten. Selv om jeg liker å ha nye klær, er det ikke på toppen av prioriteringslisten min, og som regel kan jeg gå i klær som var moteriktige for et par sesonger siden. I mellomtiden er det andre som ofte har nye ting, selv deres barn følger moten, deres hjem er moderne og smakfulle, og de har flott, velstelt hår. Deres barnevogner har de beste merkene, de kjører fine, nye biler og drar ofte på ferie.

Å observere andre som har mer enn jeg kan føre til at underlegenhet kryper inn. Å prøve å «ikke være dårligere enn naboen» kan føre til stress og bekymring, samt krav og frustrasjon over ikke å kunne konkurrere med disse «vellykkede» mødre.

Selv om jeg har opplevd dette, har jeg også opplevd den andre siden, som er et overlegenhetskompleks. Det kan komme opp tanker, som: «Hvordan i all verden har hun tid til det; det må være at hun forsømmer sine barn», eller, «Jeg er ikke så forfengelig og overfladisk; jeg bryr meg ikke om jeg går på møte med de samme klær to ganger på rad», «Hvorfor kjøper de slike dyre klær til barna sine når de bare kommer til å vokse ut av dem om et par måneder?» og, «Hva er det de prøver å bevise ved å publisere det på Instagram?»

Resultatet av misunnelse

Å se ned på andre, selv om det bare er i mine tanker, er det samme som å heve meg selv over dem i mitt sinn. Og selv om dette kan virke som et naturlig instinkt som nesten er ubevisst, er det viktig å erkjenne at det faktisk stammer fra misunnelse. For min egen del opplevde jeg at å slippe disse misunnelige tankene inn kan sammenlignes med en smittsom sykdom, som skaper uro og kaos i livet mitt, og som også sprer seg til mine nærmeste.

Det står skrevet i Jakob 3,16: «For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er.» Misunnelse får meg til å sammenligne det jeg har med hva andre har, og i all hemmelighet ønske at jeg også hadde det de har, eller til og med ønske at jeg hadde noe bedre enn dem, slik at de ble misunnelige på meg. Uansett hvor forskrudd det er, kan følelsen av at jeg mangler det andre har føre meg til å se ned på dem. Jeg kan tenke, «Hvorfor bruker de penger på det?» når jeg jeg egentlig gjerne hadde brukt pengene mine på det samme, om jeg bare hadde hatt anledning til det. Det står skrevet i Guds ord at misunnelse er årsaken til uorden (ustabilitet, uro), og er knyttet til alt som ondt er.

Holde mitt hjerte rent

«Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.» Ordspråk 4,23.

Det jeg gjør i mitt hjerte og sinn kan enten skape fred og varme, eller en sverm av rastløse, ulykkelige og urolige tanker. Ved å holde Guds ord og bevisst nekte disse negative tanker, kan jeg holde hjertet mitt rent. Da er jeg ikke lenger holdt fanget av mine egne meninger, inntrykk og følelser, og jeg kan se andre i et godt og velsignet lys.

«Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv.» Filipperne 2,3.

Hvis jeg gjør akkurat det som står i dette verset, vil det spare meg fra bedraget av å ha høye tanker om meg selv og forakte andre. I stedet for alltid å se på det ytre og dømme etter det, kan jeg ha et hjerte som er varmt og åpent. Jeg kan lære å velsigne andre og gjøre det så godt som mulig for dem.