Hvordan sannheten gjør meg fri

Jesus sier i Johannes 8,32, «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere», og jeg har opplevd nettopp dette i hele mitt liv.

Å anerkjenne sannheten = forvandling

Som ung tenåring ga jeg livet til Jesus og ønsket å leve helt for ham. Da begynte Gud å tale til meg om min oppførsel hjemme. Han gjorde meg oppmerksom på at jeg ikke var villig til å hjelpe, og også på den slemme måten jeg pleide å snakke til brødrene mine da jeg var irritert på dem.

Guds ord lærer oss: «…lære å vise sin gudsfrykt først mot sin egen slekt og gjøre gjengjeld mot sine foreldre. Dette er sømmelig i Guds øyne.» 1. Timoteus 5,4. Dette verset gjorde inntrykk meg og jeg følte meg som en hykler – å være hjelpsom og snill mot andre mennesker mens det motsatte var tilfelle hjemme hos familien min.

Da så jeg at jeg virkelig trengte å forandre meg. Ofte slengte jeg ut noen harde, sarkastiske eller spottende ord som oftest såret de andre. Igjen og igjen måtte jeg be mine brødre og foreldre om tilgivelse for min oppførsel, og det var veldig ydmykende. Dette var en stor kamp for meg – å fornedre meg selv og erkjenne at jeg hadde gjort feil. Men ved å bli kjent med min egoisme og ukjærlighet, begynte jeg også å hate disse synder mer og mer. Mine synder ble mine fiender, og ved å erkjenne sannheten om meg selv ble jeg frigjort fra disse fiender.

Til slutt sluttet jeg helt med å bli sint på brødrene mine, og jeg ble villig til å hjelpe foreldrene mine uten å bli bedt om det. Dette var et verk som Gud gjorde i meg fordi jeg ydmyket meg selv og erkjente sannheten om meg selv. Følgelig ble jeg mer og mer frigjort fra min tidligere oppførsel. Jeg var lykkelig og de rundt meg fikk også et bedre liv!

Utholdenhet gir resultater

I 1. Peter 5, 5 står det at «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» En ydmyk person elsker og anerkjenner sannheten om sin egen synd, og han ønsker å seire over den. Han er like utholdende som enken som ikke ga den urettferdige dommer ro inntil hun fikk det hun ville ha – å få rett over fienden sin! (Lukas 18,2-8.) De som elsker Gud og vil holde hans bud, er som denne enken. De vedvarer i bønn og trenger inn til Gud for å få nåde og styrke inntil de seirer over fienden sin, sin synd: uvillighet, sinne, baktalelse eller all annen synd.

«Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett!» Lukas 18,7-8. Slik har jeg opplevd det.

Å erkjenne sannheten = fornedre seg selv

I livet møter vi mange ulike omstendigheter – og alle disse er muligheter til å finne mer av det som får oss til å føle oss ulykkelige – vår synd. På et tidspunkt var det noe som var veldig vanskelig for meg. Jeg følte at «Dette skulle ikke skje med meg. Det er noe galt her». Jeg anklaget nesten meg selv for å ha forårsaket dette.

Jeg var bekymret for hele situasjonen men Gud, som visste hva jeg trengte, ga meg svaret rett fra himmelen: Hele problemet mitt var stolthet! Jeg trodde at jeg fortjente noe bedre! Men Gud hadde rett. Hvilken lettelse det var å fornedre meg selv og være enig med Gud! Han hadde plassert meg i denne situasjonen for mitt aller beste! «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Romerne 8,28.

Jesus sier at vi skal erkjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre oss. (Johannes 8,32.) Jeg ble frigjort fra noe av min stolthet, fra å tro at jeg fortjente noe bedre, fra misnøye og mangel på takknemlighet. En stor byrde falt av meg og jeg ble så glad, som en slave som ble satt fri. Jeg fikk til og med se hvordan Gud egentlig velsignet meg mer enn jeg noensinne fortjente.

I Matteus 11,28 gir Jesus oss en innbydelse: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Selverkjennelse og ydmykhet gir hvile, og her møter vi Jesus, vår forløper, som er saktmodig og ydmyk av hjertet. (Matteus 11,29-30.)

Gud verdsetter ydmykhet

Jesus kaller de som sørger «salige». (Matteus 5,4.) De som sørger over sin mangel på kjærlighet, sin stolthet osv., skal få det de lengter etter.

Gud så lille David da han var gjeter for sin fars sauer. Selv da han ble konge, leser vi hvordan han tenkte om seg selv: «Og jeg vil gjøre meg enda ringere enn så og bli liten i mine egne øyne. Og de tjenestepikene du talte om, sammen med dem vil jeg æres.» 2. Samuel 6,22.

Denne holdningen som David hadde var dyrebar for Gud. «… reiste han opp David til konge for dem. Han ga ham dette vitnesbyrdet: Jeg fant David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte. Han skal gjøre all min vilje.» Apostlenes gjerninger 13,22.

Dette er min lengsel for resten av livet mitt – å vandre i ydmykhet for Gud, å se mer av min stolthet, erkjenne det og få et stadig dypere samfunn med Jesus. Dette livet fyller meg med en stadig voksende fred og glede!