Seierherre i eget liv

Bibelen har et budskap til deg som vil bli seierherre i ditt eget liv. Du er kalt til å herske over synden, og ikke la den herske over deg. Dette er fullt mulig når du kjemper rett.

«Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» (Efeserne 6,13)

I Bibelen står det mye om kamp – en åndelig kamp mellom det onde og det gode. Her beskrives kristenlivet som en krig som foregår inni meg – en strid imot synden som bor i meg. Da tar jeg i bruk åndelige våpen, som beskrevet i Efeserne 6,10-17.

Strategien for å overvinne synden som så gjerne vil fram i meg, er enkel, men krever samtidig alt. Når jeg kommer til Gud med tomme hender, inderlig lei av mine egne reaksjoner, tanker og lyster – da er jeg i rett situasjon til å motta hjelp.

Det er en stor hjelp i å kalle mine fiender ved navn – og innrømme, erkjenne, hva det egentlige problemet er. Kanskje jeg blir plaget av misunnelse, og disse tankene gnager og gnager i meg. Gud kjenner meg og vet det allerede, men jeg trenger å innrømme det både for meg selv og Gud for å drive riktig krigføring. Jeg kjemper  mye bedre med fokuserte og målrettede slag. «Jeg skal få seier over misunnelse, og jeg gir meg ikke før alle misunnelige tanker er døde og begravet!»

Det rette sinnelaget og målet i sikte

Jeg har et godt utgangspunkt når jeg har det samme sinnelaget, tankesettet, som Josef hadde da Potifars kone fristet ham: «Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?» (1. Mosebok 39,9) Han elsket Gud så høyt, at det han var mest redd for i hele verden var å synde i mot ham.

Hvis jeg har det sånn, så vakler jeg ikke. Når en uren tanke kommer opp, og jeg egentlig har lyst å spinne videre på den, så slår jeg til i stedet; Nei! Jeg skal ikke svikte Gud! Når jeg kjenner misunnelsen spre seg ut i kroppen, og selvrettferdigheten står og roper høyt… Nei! Jeg vet jo at dette ikke er fra Gud, det er synden i meg som vil ha makt. Tanken «dødes», og jeg har vunnet. Jeg syndet ikke.

Det er bare en kort lidelse, i forhold til den evige herlighet som venter en slik Herrens krigsmann.

«Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.» (1. Peter 5,10.)

«Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd.» (Filipperne 3,8)

I tro og tillit til Gud

Gjetergutten David var tilsynelatende ingen kriger. Hele sitt unge liv hadde han vært ute på marken og passet på sauene. Likevel overvant han Goliat, som var så enormt mye større og sterkere enn han, sett med menneskelige øyne og logisk fornuft. David var overlegen fordi han kjempet i full tro og tillit til Guds hjelp og kraft, og han stolte ikke på at han skulle overvinne Goliat ved egen kløkt og styrke.

Selv om jeg ikke har en kamp mot ytre fiender, kan jeg tenke på David, når jeg føler at fristelsen og kampen som møter meg er så stor at jeg nesten ikke klarer å se forbi den. Når min egen «Goliat», som f.eks. motløshet, misunnelse eller hvilken som helst annen synd står foran og håner meg, og vil gjøre meg motløs. Da gjelder det å huske hvem jeg har med meg i kampen, som står klar med en hær av engler bak meg.

«Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jesaja 41,10)

Goliat faller igjen

Når jeg tror på Gud av hele mitt hjerte, kan jeg gå til strid i mot synden i troens ånd. Selv om fienden er stor og sterk, så vet jeg at Guds makt er sterkere. Derfor kan jeg stride i full visshet om seier, uten å frykte eller bli motløs. Goliat faller igjen. Jeg blir seierherre i mitt eget liv, og enhver synd som vil opp og fram, møter en krigsmann – klar til kamp.

Jeg blir fremdeles fristet til å synde, til å følge mine lyster. Men ved Guds hjelp og et avgjort sinn kan jeg herske over dem, og ikke motsatt.

«Herren skal la dine fiender som reiser seg mot deg, ligge under for deg.» (5. Mosebok 28,7)