Skoleansikt, søndagsansikt, hjemmeansikt

Skoleansikt

På skolen er det veldig vanskelig å ikke bry seg om hva folk tenker om deg. «Hvis jeg sier dette, synes folk da at jeg er rar? Hva om jeg har dette på? Hva om jeg drar hit, henger med denne personen?» Det er politikk i alt du gjør, kanskje til og med i måten du går gjennom gangene på.

Eller kanskje du vil skille deg ut som annerledes, for å gjøre det klart at du gjør hva du selv vil; du bryr deg ikke om hva folk synes. Men under det, kanskje til og med underbevisst, er det viktig at folk ser deg som du vil at de gjør det. Det underliggende motivet er ansiktet du vil presentere til folk. Det handler om egoet ditt. Det er menneskets natur.

Det er et veldig tungt liv; det gjør deg til en slave. Du kan ikke gjøre det du vet er riktig, eller være deg selv, eller tenke selv.

«Søndagsansikt»

Når du går på møter eller gudstjenester, er involvert i ungdomsaktiviteter, og er en del av det fellesskapet, hvem er du da? Du vil at folk skal legge merke til din godhet eller frivillige arbeid eller hva det er. Så du prøver å si de riktige tingene og å gjør et godt inntrykk.

Men igjen: Hva driver deg? Gjør du disse tingene ut av en kjærlighet til Gud, og fordi du vil tjene ham? Eller er denne oppførselen igjen drevet av egoisme og stolthet?

Slik hykleri er også slaveri. Hvordan kan du være ekte i din tjeneste for Gud hvis fokuset ditt er hva andre mennesker tenker?

Hjemmeansikt

Men når du kommer hjem er du ikke lenger så opptatt av hva familien eller romkameratene tenker. Der slipper du det «ekte deg» løs. Du blåser i om de ser deg som gretten, uhøflig eller lat.

Hva gjør at du tror at du ikke trenger å ta hensyn til hva de føler eller hva de synes? Er du på en eller annen måte over dem i tankene dine? Kanskje ikke bevisst, men hvis du hadde sett litt mer opp til dem, hvis du hadde vært mer glad i dem, da hadde du ikke oppført deg slik. (Filipperne 2,3)

Du er fortsatt en slave. Du fortsetter å fokusere på deg selv og hva du vil, hva du synes og hva du føler, i stedet for å gjøre Guds vilje og hva som hadde vært best for menneskene rundt deg.

Er det vanskelig for deg å endre hvem du er hjemme fordi de som er der kjenner deg så godt, og det er vanskelig å ydmyke deg selv og innrømme at du må endres?

Bunnlinjen

Bunnlinjen i alle disse tingene er at det handler om meg, meg, meg.

Hvorfor er det så viktig hva folk synes? Hvem bør du virkelig prøve å få anerkjennelse av?

«… søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.» Galaterne 1,10.

Et nytt fokus

Sitter du og tenker at dette ikke gjelder for deg? Tror du at du bare ikke er den type person som bryr seg om hva folk synes? Vær ærlig med deg selv. Vær oppmerksom og legg merke til hvor mange ganger om dagen du gjør, eller ikke gjør, noe på grunn av hvem som er eller ikke er tilstede.

Vi går alle rundt som midtpunktet i vårt eget univers; det er menneskets natur.

Men det kan bli en forandring. Selv om dine tanker akkurat nå kan sitte fast i denne egoistiske syklusen, kan du seire over det helt og komme til frihet til å handle med gudsfrykt, til Guds ære i enhver situasjon!

«For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» 2. Korinter 10,4-5.

«Gir jeg det riktige bildet? Legger de merke til meg?» Når disse tankene fortsetter å komme opp, har du muligheten til å styre dem, i stedet for omvendt. Vær ydmyk og innrøm sannheten om hva du fristes til, og be om hjelp.

«Gud, jeg vet at dette ikke er slik det må være. Selv om kjødet mitt presser meg i denne retningen akkurat nå, vil jeg egentlig leve på en måte som er behagelig for deg og å være fri for disse tankene som binder meg. Gi meg kraft til å ta disse tankene til fange og å leve etter ditt ord!»

Rett dine tanker bevisst mot det gode. Grav inn i Guds ord og grunn på det. Be mer for deg selv. Be for vennene dine, familien din, noen du vet har det vanskelig. Vær oppmerksom på menneskene rundt deg i stedet for bare deg selv. Gjør det godt for noen andre. Kom utenfor din egeninteresse.

«Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» Kolosserne 3,23.

Når du lever livet ditt på denne måten, så vil ære av mennesker bety mindre og mindre for deg når du blir mer fast forankret og etablert i Herren. Da vil dine handlinger alltid være guddommelige, uansett hvor du er og hvem du er sammen med. Da vil livet ditt være til Guds ære, og han kan bruke deg i sin tjeneste. Ditt liv vil utstråle godhet, vennlighet, kjærlighet og alle dydene i stedet for usikkerhet, stress, trelldom og bekymring.