Styrer du dine tanker eller styrer de deg?

«Din tanke er fri» – slik begynner en velkjent vise. Det er vel sant når det heter: «Den kan ikke brennes, av fiender kjennes.»

Tanken er altså fri på den måten at ikke noe menneske uten meg selv kjenner den, og ingen kan gjøre noe med den uten meg selv – i hvert fall ikke brenne den. Men er det likevel ekte frihet?

Jeg for min del opplevde tankene mine mer som ubudne gjester som oppførte seg helt umulig og som ville ødelegge hele «gjestebudet». Jeg ville vise dem ut av døren, men jeg klarte det ikke alene.

-DU må fange tankene dine før DE fanger deg!

Dette gjorde at et bibelvers fikk en helt ny betydning for meg: «For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» (2. Korinterne 10, 4-5).

Kraft til å kontrollere mine tanker

-Guds tanker for meg er fulle av håp og framtid! «Alle tanker som ikke fører til håp og tro er ikke av Gud.» Det hørte jeg under et møte. Hver tanke som ikke fører til håp forkaster jeg. Jeg må være våken for å fortsette å være «sjef» i hodet mitt. Også til dette gir Gud meg kraft, for det er de svake han vil styrke.

Siden har jeg ikke lenger vært utslitt og hjelpeløs. Min fred og glede vokser stadig. Jeg kan si som salmisten: «Han dro meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.» (Salme 40, 3-4)