Satt fri men samtidig tatt til fange?

«For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov», sier Paulus i Romerne 8,2. Likevel sier han at han er tatt til fange under syndens lov i sine lemmer. (Romerne 7,23) Kan vi være fri fra synden og samtidig tas til fange av den? Hva er forskjellen mellom disse to lovene?

Syndens og dødens lov

Det er ingen fordømmelse for oss som er i Kristus Jesus, fordi vi har blitt frigjort fra syndens og dødens lov ved livets Ånds lov i Kristus Jesus. (Romerne 8,1-2) Åndens lov er den sterkeste loven. Alle andre lover må være underlagt den når den trer i kraft. Vi er blitt frigjort fra syndens og dødens lov når vi er i Kristus Jesus. Jesus Kristus er som en sterk festning hvor djevelen ikke kan trenge gjennom. Når vi vandrer i Ånden, når vi ber og tjener Gud, opplever vi at syndens og dødens lov bare preller av oss. Det betyr at å begå bevisst synd tar slutt.

Men i vår vandring kan vi fortsatt falle i synd – kanskje var vi svake eller ikke våken nok. Når vi begår synd og ikke renser oss umiddelbart og ber om tilgivelse, trer dødens lov i kraft og påvirker vår samvittighet – vår samvittighet er ikke så sterk lenger. Hvis vi fortsetter å synde forsettlig, synker vi dypere og dypere inn i dødens lov, slik at samvittigheten vår ikke påvirker oss lenger. Det skal mye mer til før den varsler oss. Men ved livets Ånds kraftige lov i Kristus Jesus er vi frigjort fra det. Syndens og dødens lov er utelukket når vi er i Kristus Jesus, og vandrer i lydighet mot Ånden. (Romerne 8,1-2)

Syndens lov i våre lemmer

Vi har likevel ikke blitt frigjort fra syndens lov i våre lemmer. Det kommer fra syndelegemet, vårt kjød, som vi har arvet fra våre forfedre, og som kom inn gjennom syndefallet i Edens hage. Jesus begikk aldri synd, men likevel var han et menneske og var klar over tilbøyelighetene i sin menneskenatur. Han måtte hate den og døde den i hans kjød, slik at det aldri kom inn i hans hjerte og gjorde det urent. Dette er samme veien som vi må gå.

Vi blir tatt til fange under syndens lov i våre lemmer fordi vi gjør og sier ting vi absolutt ikke burde ha sagt eller gjort. Det er som om det bare kommer rett ut av kroppen vår. Vi blir ikke engang fristet; vi mener absolutt ikke å gjøre eller si det, men det kommer bare ut. Dette er legemets gjerninger. Det er derfor vi opplever at vi noen ganger sier noe som er så sårende, til og med til dem vi elsker, og resultatet kan være at vi nesten er fortvilet over oss selv.

Men hva skal vi da gjøre med det? Vi frigjøres ikke fra syndens lov i våre lemmer før vi forlater denne jorden. Så lenge vi lever, opplever vi at vi gjør det vi hater. (Romerne 7,15) Ikke bevisst, men det er det ubevisste område av syndelegemet som ikke er brakt i døden ennå og som vil komme ut.

Hva vi skal gjøre

Vi må komme til en erkjennelse – slik er det. Vi gjorde det vi hater. Når vi tjener i Åndens nye vesen, taler Gud til oss om disse legemets gjerninger, gjennom Den Hellige Ånd. Og når vi er enige, og vi hater disse gjerningene, føder hatet død. I Åndens kraft kan vi døde det. Men vi må gjøre det selv, ved Ånden; Ånden gjør det ikke for oss.

«For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve.» Romerne 8,13.

Vi må selv være i samsvar med Ånden, og da kan vi hate disse gjerningene og avstå fra dem. Så kommer vi til vekst i Kristi dyder. På denne måten begynner helliggjørelsen. Og når vi fortsetter med det, vokser dydene og resultatet er guddommelig natur. Og det skaper bedre samfunn.

Dette er korsets vei. Det er veien til livet for oss alle. Ingen av oss unngår dette. Som mennesker har vi blitt syndens slaver men Gud frelser de elendige. Hvis vi kan erkjenne at vi er elendige, så er vi en av dem som Gud frelser og velsigner. Så ikke vær redd for at du har synd i kjødet ditt, men forbli i hatet når du opplever det i deg selv i ditt eget liv. Da skal du leve.