Takknemlighet kan regjere i hjertet mitt

Moren min er uhelbredelig syk.

Fra et menneskelig perspektiv gir hennes situasjon henne ingen grunn til å være glad eller takknemlig. Men hver gang hun våkner om morgenen, er det første jeg ser et smil. Jeg ser takknemligheten hennes. Hun har en sterk tro på Gud som leder alle ting. Jeg får virkelig se og oppleve resultatene fra arbeidet som har foregått i hennes indre gjennom hele livet. Hun har trofast fulgt Mesteren, og resultatet er denne fred og takknemlighet, ikke bare til tross for situasjonen, men til og med takknemlighet for situasjonen.

Og jeg har opplevd dette som en åpenbaring: at takknemlighet også kan regjere i hjertet mitt.

Det er en hensikt med alt

Hvis jeg midt i alle prøvelser og lidelser som livet kan føre til, kan se at det er en hensikt med alt, blir jeg så takknemlig! Når jeg da møter en prøve, tenker jeg ikke på selve prøven. Jeg tenker heller på herligheten jeg får gjennom disse prøvelsene. La meg forklare.

I slike situasjoner er det ingen annen løsning enn å overgi livet mitt i Guds hender og tro på Guds fullkomne plan for meg, og på bibelvers som Romerne 8,28. I stedet for at mitt forhold til Gud og min tro på ham blir svakere, blir de bare sterkere. Jeg får en fast tro på Guds kjærlighet til meg, og at han bare vil det aller beste for meg. Han vil danne meg gjennom prøvene, og bringe meg nærmere ham.

Når det blir åpenbart for meg, så kan jeg takke Gud, som det står i sangen: «Jeg takker for sollyse dager, for prøvelsens mørke natt.» Jeg kan virkelig takke Gud for alt som kommer på min vei. Det gjør at prøvelsene i livet ser kortvarige og lette ut. (2. Korinter 4,16-18.) Midt i alle «trengsler» opplever jeg dem ikke som trengsler, eller vanskeligheter.

Jeg forstår ikke alltid «hvorfor»

Jeg har opplevd flere ganger i mitt eget liv at prøvelser kommer på min vei, og at jeg ikke forstår hvorfor. Hensikten med prøvelsen er ikke umiddelbart klar. Men når jeg tenker: Kjære Gud, jeg har tro på at dette er det som er best for meg, fordi du har en fullkommen plan for meg, kan jeg gå inn i disse prøvelsene og være takknemlig. Det kan definitivt være en kamp mot følelsene mine, som sier noe annet. Men til slutt vet jeg at takknemlighet er noe jeg bevisst velger til tross for følelsene mine. Da får jeg mest mulig ut av det. Og når jeg overvinner de tingene som kommer fra min egen natur – ting som tvil, klaging, bekymring osv. – samler jeg himmelske skatter.

Moren min sa en gang til meg: «Ikke vent til noe slikt skjer med deg før du begynner å se hvor stort det er å gi livet ditt til Gud.»

Jeg trenger ikke å vente på en prøvelse som en alvorlig sykdom for å se at livet er kort og hver dag er av stor verdi. Livet er uansett kort, med eller uten sykdom.

En annen sang som har vært en stor hjelp for meg, sier: Hold tankene fokusert på himmelen. Jeg kan forbli takknemlig når jeg holder tankene mine fokusert på himmelen, midt opp i alt annet som skjer. Da spiller det egentlig ingen rolle hva som skjer med meg lenger. Jeg får oppleve at takknemlighet kan regjere i hjertet mitt, fordi jeg vet at det er en Gud som er over alt, som elsker meg så høyt, nøyaktig slik jeg er. Og han passer på familien vår og kommer med nøyaktig de rette situasjonene for oss. Noen mennesker kommer til oss og sier: «Jeg synes så synd på deg!» Men jeg skulle ønske at de kunne smake på herligheten som kommer fra disse prøvelsene.

Det har blitt så tydelig for meg at jeg må lære å telle hver dag som om det var den siste. Og at jeg i mine daglige situasjoner fokuserer på å samle himmelske skatter.

«Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.» 2. Korinter 4,16-18.