«Tenk at Gud skal gjøre under i vårt indre!»

Dette er en historie om en sang. En sang som min bestemor skrev rett fra hjertet sitt, ved kjøkkenbenken sin for mange år siden. En sang som har blitt min egen personlige sang.

Jeg sitter på kjøkkenet og ser ut av vinduet. Snøen faller sakte ned. Alt er stille og rolig. Jeg tenker tilbake på det som skjedde for 10 minutter siden. Jeg skyndet på barna for å få dem ut av døren til skolebussen, stresset, med raske nuss og klemmer. «Ha det barn; glad i dere.»

Mens jeg tenker ​​begynner spørsmålene å komme. Presset jeg barna for mye? Var jeg for stresset? Var jeg en god mor? Hva kunne jeg ha gjort annerledes?

Så kommer bestemors sang tilbake til meg, slik den har gjort så mange ganger før. Jeg synger litt av teksten for meg selv igjen:

Å, hvor godt det blir i hjemmet når vi seirer,
aldri sur, aldri vrang,
men tålmodig og takknemlig – ingen ugreier.
Det er blitt en annen klang.

Tenk at Gud skal gjøre under i vårt indre!
Hvem kan fatte Herrens vesen og hans makt?
Tenk at både du og jeg
skal forvandles på vår vei.
Slik det skrevet står – vi tviler ei!

Fra BCC-sangboken «Herrens Veier» #404

Hver dag ser jeg at jeg må forandres

Jeg er mor til sju barn i alle aldre, med forskjellige behov; de trenger alle min kjærlighet og omsorg. Jeg oppdager at det er mye jeg må jobbe med når jeg har med barna å gjøre. Hver dag finner jeg nye ting i min natur å jobbe med. Det er lett å bli frustrert eller utålmodig, være bekymret eller urolig. Men når jeg begynner å synge denne sangen, oppgløder teksten meg og fyller meg med glede, takknemlighet, lykke og håp. Håp for meg selv, at jeg kan forvandles fra disse negative reaksjonene som jeg finner i meg selv; håp at jeg kan forandres.

Bestemoren min skrev denne sangen da hun opplevde lignende situasjoner som det jeg opplever nå. Hun var også en mor med nød. Hun ville ta det riktig i alle daglige situasjoner. Hun ba til Gud om å få visdom og hjelp til å ta det riktig med barna; hun ba om tålmodighet og kjærlighet, slik at hun kunne vite hva hun skulle gjøre hver dag.

Akkurat som meg i dag.

Gjennom årene har jeg lært at når jeg lar evangeliet arbeide i meg – når jeg kjemper mot og får seier over disse fristelsene fra kjødet mitt – så kan barna smake en annen ånd fra meg enn fra en stresset og frustrert mor. Det skaper en varm og kjærlig atmosfære i hjemmet vårt. De føler seg trygge og de ser at evangeliet om forvandling gjennom seier over synd fungerer. Men hvis de skal se og oppleve evangeliet, må det begynne med meg. Jeg må bli den lykkelige moren i mitt hjem, en mor som er drevet av Den Hellige Ånd, i stedet for å drives av mine følelser og menneskelige natur. Ved å gjøre det kan jeg være et strålende eksempel for barna mine, og på den måten kan det bli tiltrekkende for dem å leve dette livet med Kristus for sin egen del.

Hvordan bestemoren min skrev sangen:

Jeg glemmer aldri historien som moren min fortalte meg om hvordan bestemoren min skrev denne sangen:

«Mor var hjemme med barna nyttår 1964/65. Hun hadde likt å være med på en kristen konferanse som fant sted i Oslo, men turen fra hennes hjem i Nord-Norge var lang, og den gangen var det ikke så lett å reise så langt bare for et par dager. Imidlertid hadde en nær venn vært tilstede, en ung mann kalt Kåre Smith, som gjorde militærtjeneste i området der hun bodde, og da han kom hjem var han overfylt av begeistring for det han hadde hørt på konferansen. Der ble han født på ny, og han var ivrig etter å dele det utrolige budskapet han hadde hørt der.

Han besøkte mor, og med stor begeistring fortalte han henne om det kraftige budskapet om håpets glede og miraklenes Gud som kan skape noe helt nytt i våre liv, som hadde inspirert ham så kraftig. Det gjorde en stor innvirkning på henne. Sangen ble født i kjøkkenet da hun utførte sine daglige gjøremål. Hun hadde en blyant og papir i lommen, og sangen skrev nesten seg selv. Den samme ånden som ble forkynt på konferansen, kom ut i sangen. Det ble til slutt publisert i BCC sangboken «Herrens Veier», og har vært en velsignelse og oppmuntring til utallige mennesker.»

Jeg kan bli forvandlet!

Forbilder som min bestemor viser oss at det er mulig å leve et slikt liv! Å være fri fra alt som vil dra meg ned, og heller velge å gå videre i en ånd som er full av håp og tro. Gud skal gjøre et under i meg. Hans ord er sanne!

Jeg kan bli forvandlet! Jeg kan forlate hvordan jeg er av naturen og bli noe nytt. En lykkelig mor, full av Åndens frukt heller enn kjødets gjerninger.

Når jeg tar det slik i alle mine situasjoner går jeg videre med en triumferende sang. Det blir seier i mitt liv; det blir takknemlighet og glede. Og en ny og velsignet klang!

«For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Romerne 8:28.