Tenk selv

«Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større?»  Romerne 6, 1.

Ja, her farer en nok som oftest sørgelig vill. En synder som er frelst ved Guds nåde, som lå under for gjerrighet, skal han da fortsette å være gjerrig? En annen lå under for forfengelighet, skal han da fortsette å være forfengelig? De som lå under for kjødets lyster av alle slags, skal de fortsette med det? «Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.» Romerne 6, 2–4.

Å synde er et bevisst valg

De som er døpt til Kristus, er døpt til hans død, dvs. død for synden. Og hva er synd? Jo, synd er lovbrudd.

Apostelen taler her til voksne, bevisste vesener, som kan gjøre lovbrudd. Han taler ikke til spebarn som ikke vet å gjøre forskjell på godt og ondt. Disse har jo ikke noe gammelt liv bak seg, og har heller ikke bevissthet om at de skal vandre i noe nytt liv. De kan jo heller ikke inngå en god samvittighets pakt med Gud; for hverken Gud eller mennesker inngår pakt med ubevisste vesener. De kan ikke vedbli i synden, og det er aldeles overflødig å formane dem til ikke å vedbli i den. Å tale til slike spebarn om synd og nåde må jo være det rene vanvidd.

Troen er selve grunnvollen til et seirende liv

«For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.» Romerne 6, 5–6.

Det er en trossak å bli forlikt med Kristus i hans død. Denne tro er selve grunnvollen til et seirende liv. Vi er altså oppreist med Kristus, og på oppstandelsens grunn vandrer vi i et nytt liv, idet kjødet med dets lyster og begjæringer ved tro er korsfestet med ham på forbannelsens tre. Her utelukkes denne ustanselige tale om synd og nåde, som ikke er noe annet enn å synde på nåden.

Vi har erfaring for at når mennesker er kommet til troen på at det går an å leve et korsfestet liv etter kjødet, så er de blitt meget lykkelige og fryder seg i et nytt liv på oppstandelsens grunn. Denne forheksede lære om synd og nåde innhyller folk i vantro, og en kommer aldri ut av Satans og mørkets garn. Annerledes blir det, som apostelen skriver: « For etter at han har sagt: Dette er den pakten jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes. Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.» Hebreerne 10, 15–18.

Våger vi å tro og tenke selv?

Det er jo selvfølgelig så at en kan synde sytti ganger syv om dagen og enda få tilgivelse; men hver den som har det på den måte, elsker sine lyster høyere enn Gud, og han kommer aldri til noe seirende liv. For øvrig tror jeg ikke noen synder sytti ganger syv om dagen og ber om tilgivelse tilsvarende mange ganger. Han ville snart gå seg trett og se seg om etter en bedre måte å leve på.

For spebarn blir denne lære helt tåpelig. Hva er så å gjøre? Skal vi la andre tenke for oss og innbille oss det rent umulige? Skal vi leie folk til å preke for oss om synd og nåde år ut og år inn og betale dem godt for det? Eller tør vi driste oss til å tro og tenke selv? Det er hyrdene som til enhver tid får ta på seg ansvaret for hva de preker for folk, og disse bør for sin egen del og for folkets skyld se til å komme inn i Kristi frihet og til seier over synd, så de kan bli dugelig til å lære andre.

De skriftlærde korsfestet Jesus Kristus på grunn av avind. Det samme går igjen i alle dager. Men Gud gjør ikke forskjell på folk. Han tar seg av hver den som elsker sannhet og er oppriktig av hjertet. Derfor vil vi si:

«Basans okse, kast nå av deg
tåkedis, betynget sinn.
Dine hyrder, jag dem fra deg!
Gå ei med dem rundt i ring!
De ei utenfor sin lenke
tale tør, beregne, tenke.
Bittert vann de øser ut,
mens tørsten slukkes kun hos Gud.»

(Fra sangboken «Herrens veier», nr. 309, v. 4.)

Søk nåde til hjelp i rette tid, så slipper du å synde på nåden (Hebreerne 4, 16).