Valget tar jeg hver dag

Har du noen gang følt at noe drar på hjertet ditt? At det må være mer i livet enn det du har? At du ville komme ut av elendigheten du befant deg i? Har du noen gang følt en lengsel etter å være lykkelig og at livet ditt hadde mening? Det gjorde jeg, og jeg bestemte meg for å lytte til den lengselen som var i hjertet mitt …

Jeg visste alltid at det fantes en høyere makt, selv om jeg vokste opp i et hjem der det ikke ble snakket om Gud. Når jeg ser tilbake, kan jeg se at Gud alltid var der for meg, og at han arbeidet i mitt unge hjerte og dro meg til seg selv. Jeg ba helt fra barndommen av, og snakket med Gud om ting som jeg ikke følte at jeg kunne snakke med foreldrene mine om, selv om jeg ikke helt forsto hvem jeg ba til.

Gud var med meg som barn

Jeg var et sint barn i et dysfunksjonelt hjemmemiljø. Ting eskalerte, og i en alder av 13 år måtte jeg forlate hjemmet mitt i 4-5 måneder. I løpet av den tiden bodde jeg hos min tante og onkel, som var kristne. Det var en god opplevelse, og jeg så mennesker som var lykkelige og var glade i hverandre. Jeg kunne se forskjellen mellom dem og min egen familie. Hovedsakelig var de lykkelige, og familien min var ikke det.

Etter at jeg kom hjem, var ting bra for en tid. Så ble jeg en opprørsk, urolig tenåring og jeg følte at livet mitt holdt på å gå i stykker. Jeg visste at jeg trengte hjelp, og at det eneste stedet jeg ville få den hjelpen, var fra Gud. Så jeg begynte å skrive dagbok. Hver dag skrev jeg ned et tilfeldig vers fra Bibelen i dagboken min og skrev ned tankene mine om det. Gjennom å skrive, innså jeg at jeg elsket Jesus og at når jeg syndet, såret jeg ham. Jeg ville ikke skade den jeg var så glad i!

En lykkelig avgjørelse

Jeg visste at det måtte være mer i livet enn det jeg hadde, så jeg snakket med tanten min som jeg hadde bodd hos den gangen da jeg var barn. Resultatet var at hun kjøpte en billett slik at jeg kunne delta på en kristen ungdomskonferansehelg på fjellet. Jeg gråt hele helgen fordi jeg følte at jeg endelig hadde funnet hjemmet mitt – det var her jeg hørte hjemme! Jeg var utrolig takknemlig for at Jesus ikke hadde gitt meg opp og at han hadde trodd på meg, selv når jeg ikke hadde trodd på meg selv.

Den helgen ga jeg mitt hjerte til Jesus og bestemte meg for å endre livet mitt. Jeg var da 17 år. Jeg omringet meg med mennesker som trodde på Gud og kunne oppmuntre meg og hjelpe meg å lære å leve for ham. Jeg ønsket å leve livet mitt med ham. Jeg skjønte at hvis jeg tvilte på noe annet eller var urolig når jeg skulle gjøre noe, så var det sannsynligvis en grunn til det. Det var samvittigheten min som sa ifra. Mens jeg forandret ytre ting, som vennene mine og hva jeg brukte tiden min på, vendte fokuset mitt sakte fra å prøve å styre ytre ting til tankelivet mitt og det indre livet. Holdningen min endret seg helt.

Svaret på alt er her!

Hjemme fikk jeg ingen støtte for avgjørelsen min, og forskjellen mellom ånden hjemme og ånden på gudstjenestene ble veldig tydelig for meg. Jeg innså at jeg kunne bruke disse vanskelige situasjonene jeg var i, enten for å komme nærmere Gud eller miste håpet helt. Jeg hadde tatt en bevisst beslutning om at jeg skulle gå for dette 100 % og leve livet mitt helt for Jesus, og jeg flyttet hjemmefra. Jeg begynte virkelig å lese i Bibelen, i stedet for bare å plukke ut tilfeldige bibelvers. Jo mer jeg leste, jo mer opprømt ble jeg. En dag kom romkameraten min hjem mens jeg leste, og jeg brøt ut: «Alt er jo her! Svaret på alt er her!»

Jeg innså at det var ved Guds miskunn at jeg fikk nåde til å gi livet mitt til ham og bli så lykkelig. Det spilte ingen rolle hva fortiden min var eller hva slags omstendigheter eller situasjoner jeg befant meg i. Gud hadde kalt meg og hadde lagt en lengsel etter det gode inn i mitt hjerte. Han hadde vært hos meg i de mørkeste periodene i livet mitt og hadde kontinuerlig dratt meg til seg selv.

Mer enn en engangsavgjørelse

Avgjørelsen om å leve for ham har ikke vært et engangstilfelle. Jeg må fortsette å velge å leve for ham i de små, hverdagslige situasjonene. Velger jeg å gjøre min egen vilje, eller velger jeg å gjøre hans vilje? Velger jeg å bli sint når noen gjør noe slemt eller dumt, eller velger jeg å forbli i godhet og kjærlighet? Å velge å leve for Gud er noe jeg må gjøre daglig og jeg må kjempe for det, ​​siden det ikke er naturlig for meg å være god eller tålmodig eller snill. Når jeg fortsetter å velge det gode og velger å leve for Jesus hver eneste dag, blir jeg lykkeligere og lykkeligere, og det kan de som er rundt meg legge merke til. Foreldrene mine har aldri sett meg så lykkelig, og aksepterer nå måten jeg har valgt å leve på.

«Tenk på dette, lev i dette, for at din fremgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» 1. Timoteus 4,15-16.

Hvis Gud kan føre meg til et lykkelig og oppfyllende liv for ham, kan han helt sikkert også gjøre det for deg. Men du må gi deg 100 % og elske ham og tjene ham av hele ditt hjerte. Jeg satt ikke og ventet på at livets omstendigheter skulle endres, men var aktiv i å prøve å finne Gud. Han hjalp meg og ga meg den kraften og nåden jeg trengte for å leve for ham og komme til et lykkelig liv. Og han vil også gjøre det samme for deg, uansett situasjonene du befinner deg i, hvis du søker ham av hele ditt hjerte. (Jeremia 29,13.)

«Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! Elsk Herren din Gud. Hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv. Og da skal du nå en høy alder og få være i det landet som Herren med ed har lovt å gi til dine fedre Abraham, Isak og Jakob.» 5. Mosebok 30,19-20. Gud har gitt oss et valg; Velg livet!